Så tok vi tyren ved hornene til slutt- Et sannhetens øyeblikk for historiebøkene!
Da vi ankom Brattvåg i morgentimene i går vartet vertene opp med et ruskevær bare en slik siste utpost før Nordpolen kan vise opp. 2,5 grad, regn, sludd og kuling i kastene er ikke akkurat det en tilårskommen MFK'er i joggesko gjerne oppsøker.
Etter å ha foretatt et kort rekognoseringstokt endte vi opp med en kaffekopp på stedets samvirkelag, der den gamle også kunne tilføre utstyrsparken noe Gortex-aktig fra et svart-fredag stativ, før vi noen timer senere kjørte ut til stedet der dagens batalje skulle finne sted.
Der var våre flotte og staslige Kråker henvist til parkeringsplassen bak mål og utenfor (!) stadion for å bivåne det hele gjennom en gammel snurpenot som en middels russisk tråler kunne tatt seg ubemerket igjennom. I MFK er vi best sammen, så da samlet vi oss der i regn og motvind hele gjengen! Det eneste lyspunkt undertegnede kunne registrere, var at her blir det ingen mygg og lufta vil heller ikke føles innestengt. Uttrykket bak mål fikk en ny betydning for de fleste av oss i går!
Så ble det en batalje der det bølget fram og tilbake og hit og dit i pinefulle 90 minutter pluss ekstraomganger før det hele skulle avgjøres på straffesparkkonkurranse der det som i utgangspunktet var ment å være en fotballbane, ble omdannet til en tyrefekterarena i tusmørket.
Våre egne Matadorer: Niklas Fuglestad, Håkon Krogh, Noah Alexandersson, Mathias Enger Eriksen og Artan Memedov var pekt ut som eksekutører.
Vår eminente siste skanse var preppet av ringrevene Clas og Jacob med bistand fra Helge! Samlet i midten kvesset Matadorene sine sverd for å forsøke å overliste oksen Baskett som prustende sparket hvileløst rundt i buret.
Selv Hitchkock kunne ikke laget en bedre dramaturgi rundt det som nå skulle utspille seg:
Giftige Niklas som nettopp har gjestet arenaer i det store utland, gikk fram til det som en gang kanskje hadde vært et krittmerke, fant et balansepunkt for sverdet, satte standarden ved å øke spenningen ytterligere.
Vår egen elegante burvokter ryddet opp med noen ungkalver fra Brattvåg inni mellom. Ingen nevnt og alle glemt!
Målbevisste Håkon overlistet Baskett og hyttet med nevene til lagkamerater og supportere!
Noah, vår blide Gøteborgare, som har slitt med skader hele sesongen tok sine trygge steg fram mot merket, løftet sverdet og påførte oksen Baskett ytterligere skade.
Og som om ikke dette var nok at de ute-spillende Matadorene overlistet Baskett, steg vår kjære burvokter Mathias fram på scenen og kopierte Noah.
SÅ:
Da Kong Artan av Memedov gikk fram og plasserte sverdet på det berømte krittmerket, rant det over for oksen som prustende kom mot Memedov og sparket sverdet hans bort. Da oksen etter noen tid returnerte til buret, kunne Kong Artan elegant og på beste matador-vis oppildne oksen ytterligere ved å gi ham en håndfull applaus på sitt tilbaketog. Så tok han fram sitt beste og påførte oksen et siste stikk. Et sannhetens øyeblikk for klubbens historiebøker.
De tilreisende kråker eksploderte og slapp alt opphopet adrenalin løs. Det Brattvågske vær og den noe spesielle utenforplassering, var glemt. Det var nesten som om solen en stakket stund kom tilbake. Om ikke dette var nok. skulle det vise seg at oksen Baskett hadde mer gruff på lager, før bataljens overdommer, kontant satte ham til veggs med sin røde kappe.
Takk:
En stor takk til dere alle; spillere, trenerapparat og øvrige støtteapparat for at dere gjorde dette til den strålende opplevelsen det til slutt ble.
Takk til dere som tok turen opp enten gjennom luften eller gjennom nattemørke-dalstrøk i bil eller buss.
Takk til alle som fulgte oss gjennom Fjernsynsapparatet på klubbhuset, på en pub eller hjemmefra!
En fin ende og en god inngang til jubileum-sesongen 2026 der vår kjære klubb fyller 120 år!
Nyt denne dagen videre, så fortsetter vi jobben til uka som kommer - sammen!
Med fotballhilsen
Per Erik
