Mossegutten Aleksander Andresen møter Kællane på Melløs i oppgjøret mot Stabæk den 11.5
Som 16 åring forlot han hjembyen Moss og Melløs for å spille i Stabæk. Det er 3 år siden. Vi tok en prat med Aleksander i solskinnet på Melløs.
Hvordan var det å være 16 år og så ettertraktet?
Jeg har alltid jobbet hardt for å nå målene mine, sier den sympatiske 19 åringen. Når jeg var seks år startet jeg karrieren i sort og gult. Jeg var i yngste laget (født i 05) og måtte spille ett år opp med syvåringene. Som for så mange andre har drømmen hele tiden vært å bli så god som mulig. Og når telefonen ringte når jeg var 16 år tenkte jeg at dette var første skritt på veien til en fotballkarriere. Stabæk, Sarpsborg 08 og Vålerenga var på banen og viste interesse samtidig. For meg og med de tingene som var viktige for meg falt valget på Stabekk. De er kjent for å utvikle unge spillere både til toppserien her hjemme og også spillere med en karriere utenlands. Jeg har ikke angret!
Så da flyttet du til Oslo alene som 16-åring?
Ja, smiler han – Men helt alene var jeg ikke. Stabæk sørget for leilighet rett ved stadion og jeg bodde med Antonio Nusa og Amin Hammich frem til de dro videre. Nå bor jeg med keeperen på Stabæk, Leander og trives med det. Disse tre gutta er på samme alder som meg så det har fungert veldig bra. Jeg går på idrettslinjen ved siden av å spille på A-laget og alt er veldig tilrettelagt for å kombinere skole og fotball. Vi trener på formiddagen og etter økta er ferdig er det skole.
Har du en favorittklubb du drømmer om å spille for?
Nei, faktisk ikke. Det må bare være varmt!
Hvordan er det for en 16 åring å komme inn i garderoben i en ny klubb, vi antar at en del av de som var der var en del eldre enn deg?
Det gikk helt fint! Jeg var jo litt spent, den eldste var 32 og fler av de var jo litt eldre enn meg. Men jeg ble veldig godt mottatt av gutta og klubben! Det at jeg kom inn som så ung har nok gjort at jeg fokuserer litt ekstra på å ta vare på de unge som har kommet til klubben etter meg.
Du har vært tålmodig hele veien og vi vet at du har takket nei til blant annet én klubb fra utlandet, hva er ditt råd til yngre spillere som drømmer om en fotballkarriere?
Ha det gøy på veien, det tror jeg er noe av det viktigste å fokusere på. Selvsagt er det dager det kanskje ikke frister så mye å gå på trening, sånn er det med alt. Men sørg for at det er lystbetont og moro på veien, da går de tyngre dagene lettere. Man må gripe de muligheten som byr seg, og være akkurat passe tålmodig og utålmodig på samme tid!
Tyngre dager, du har hatt mange av de med den perioden du har lagt bak deg med en alvorlig kreftdiagnose?
Ja, og der har også mitt fokus vært å være positiv! Jeg vet at helsepersonell bruker min historie som motivasjon for ungdom som er alvorlig syke, det betyr enormt mye for meg at de gjør det og at jeg kan være et forbilde for dem!
Føler du at du har ofret mye på veien?
Ja, man ofrer mye, men sett i sammenheng med alt man opplever er det verdt det! Jeg reiser mye med lagkamerater og landslag, det gir meg erfaringer og opplevelser jeg ikke ville vært foruten!
Nå venter oppgjøret med gamleklubben i Stabæk drakta, hva tenker du om det?
Det blir gøy! Det er alltid topp stemning på Melløs så det blir bra! Fler av gutta på Moss er venner av meg, Oliver, Sander, Elias og Harald i tillegg kjenner jeg Klementsen og Sebastian fra da jeg spilte i Moss. Jeg gleder meg til å komme tilbake til Melløs for kamp!
Hvordan ser du på utviklingen klubben har hatt på de årene du har vært her?
Når jeg spilte her som ung drømte jeg alltid om at Moss skulle opp i divisjonene. Det åpner så mange muligheter for utvikling! Det at de nå er tilbake i OBOS gjør at det er er all grunn til å bli i egen klubb og utvikle seg der! Dette er virkelig bra!
Dere spiller på kunstgress?
Ja, men se på den matta! Den ser fantastisk ut, jeg gleder meg veldig og tror at det blir bra!
Hvordan forbereder du deg til kamp, har du noen rutiner?
Jeg er ikke overtroisk, smiler han. Jeg fokuserer på godt humør og god stemning med gutta i garderoben. Alvoret kommer når jeg går på banen!
Før vi avrunder, har du et minne fra din tid på Melløs du vil trekke frem?
- Ja! Det må være min siste kamp på Melløs. Vi spilte cup-kamp mot Fredrikstad. Jeg satt på benken og kom inn når det var 30 min. igjen. Jeg fikk to assister og vi slo ut Fredrikstad av cupen, det var deilig!