– Tusen takk for meg!

– Tusen takk for meg!

Lørdag er det årets siste kamp, og Ole Martins siste kamp for nå. Les hans siste tanker her.

Lørdag er det årets siste kamp og på motsatt halvdel står Asker. Det er en kamp hvor ingen har noe spesielt å spille for, og for vår del vet vi allerede at vi ender på 9. plass.

Årets sesong har vært oppløftende og frustrerende. Oppløftende fordi vi i store perioder har vært veldig gode, og vi har bevist at vi kan matche alle lag på dette nivået. Frustrerende fordi vi i altfor mange kamper har vært akkurat ikke gode nok til å få med oss poeng. Kort oppsummert vil jeg påstå at vi har vært topp tre i avdelingen mellom 16´meterne, men på 9.plass i begge 16´meterne. Og det er der fotballkamper avgjøres.

Nå kommer snart tiden for etterpåklokskap, og det vil være enkelt å si at vi kunne gjort ting annerledes. Samtidig er jeg klar på at vi har tross alt holdt plassen med god margin i vår første sesong tilbake i 2. divisjon, og vi har i tillegg gjort det mot lag som har langt større budsjetter og bedre fasiliteter enn oss. Vi har mye å være stolte av. Og vi skal for siste gang i år vise at vi er et godt fotballag, og det hadde vært virkelig deilig å avslutte sesongen med seier på hjemmebane.

Denne teksten blir lenger enn vanligvis. Det er fordi det er siste gang (for nå) jeg skriver til hjemmesiden vår. Kampen på lørdag blir også min siste kamp (for nå) som hovedtrener i Moss FK. Jobben som i mange år var drømmejobben min, og jobben jeg i så mange år har satt så utrolig høyt. Jeg er heldig.

Jeg har fått leve drømmen min i 2,5 år, og jeg har fått lede klubben jeg har holdt med siden jeg kunne gå. Og det er jeg takknemlig for.

Jeg har gjentatte ganger fått oppleve støtten (og presset) fra våre fantastiske supportere og støttespillere. Jeg har gjentatte ganger fått gå inn på Melløs og omgitt meg av fantastiske frivillige som brenner for MFK. Jeg har fått jobbe med fantastiske mennesker i administrasjonen og i styret. Jeg har hatt engasjerte, positive og dyktige mennesker rundt meg på A-laget, og jeg har fått lov til å trene en spillergruppe som er helt unik. Tusen takk til alle dere!

Dere gjorde min periode til en fase av livet jeg alltid vil se tilbake på og smile av. Sammen snudde vi trenden i 2016, men rykket allikevel ned. Vi sto sammen i det, og vi hadde en helt fantastisk sesong i fjor. Opprykket 2017 vil bli husket lenge, av mange. For en gjeng, for et miljø – og for ett år!

Og vi holdt plassen i 2018. Sportslig har vi gjort en god jobb (med unntak av at vi ikke greide å overleve i 2016).

Jeg ser tilbake på min periode som hovedtrener i MFK med stolthet, ydmykhet og glede. Jeg er stolt over jobben vi har gjort med å snu mange trender i Moss FK. Jeg er ydmyk med tanke på at jeg kunne gjort masse annerledes, men jeg kan heldigvis stå for absolutt alt jeg har sagt og gjort som hovedtrener i Moss FK. Og jeg er glad. Utrolig glad for alt jeg har fått oppleve sammen med fantastiske mennesker.

Jeg vil også takke noen som har støttet meg utenfor klubben. Jeg har fantastiske venner som har behandlet meg likt som før jeg fikk jobben og holdt meg nede på jorda i mange og lange perioder. Foreldrene mine vet at alt ikke har vært enkelt, men de har uansett stått bak meg og vært der. Faren min vet bedre enn mange hvordan livet som hovedtrener i MFK kan være gjennom sin jobb, og støtten fra de og brødrene mine har betydd mye for meg.

I tillegg kom Silje inn i livet mitt før sesongen og hun har støttet meg hele veien. Etter tap og etter seire, hun har vært der. Hun kjører bilen min alene til Elverum fordi hun vil være der for meg mens jeg sitter på bussen. Det sier det meste. Det å være sammen med en fotballtrener er ikke enkelt, og jeg setter enorm pris på støtten jeg får fra henne. Alt blir enklere når man ikke er alene.

Tusen takk til alle som har bidratt, støttet, ytret meninger og hatt det gøy i lag med oss i 2,5 år.

Tusen takk for meg!

Mossing til jeg dør!

Med sportslig hilsen

Ole Martin