Tap for en bedre motstander

Av: Alvin Holm (alvin@mossfk.no)

Junior interkrets, serierunde

VIF jr – MFK jr 2-0

Sted: Valle Hovin kunstgress
Dato: 21.09.2006

VIF tok oss på det vi planla skulle bli vår respekt på seier – høyt tenningsnivå og duellstyrke. Utfallet for kampen ga tydelige tegn de første 10 minuttene da VIF var over oss i alle faser og dobbelte oss hele tiden på deres defensiv. Om vi ikke evnet eller om respekten for motstanderen var for stor er vanskelig å si, men det siste forklaringspørsmålet bør ikke eksistere i en spillergruppe der ambisjoner og treningskultur er meget høy. Allerede etter 8 minutter kom VIF til sin første sjanse. Et åpent klareringsforsøk ble miss-timet og ballen spratt over vår spiller til en VIF-spiss som – til tross for press av to motstandere (!) – fikk gå helt inn på 10 meter å avsluttet pent i hjørnet. Riktignok ble et tidlig dobbelt-bytte av Henriksen og Hansi fra vår side noe forstyrrende, men både Rolf og vår spennende guttelagspiller Mjelde gjorde et godkjent innhopp på kort varsel. Et reddet straffespark av Eikum midtveis i omgangen var et av få lyspunkt fra vår side. Og det faktum at det bare var ett mål bakover var jo en glede i seg selv.

Uten å skapt en eneste målsjanse i 1.omg startet vi andre omgang noe bedre. Vi var nærmere duellviljen til hjemmelaget og begynte å vinne flere viktige dueller. Etter 10 minutter var vi igjennom etter et enkelt, men smart gjennomspill fra Gjestrum. Emil kom inn fra skrått, men avslutningen ble for dårlig. Tross en bedre start var det hjemmelaget som hadde kontroll i kampen. Grunnet stressende involveringer, stasjonære uten ball, og et aggressivt hjemmelag fikk vi aldri til spillet vårt. Kvarteret ut i omgangen kom 2-0 etter et pent VIF-frispark som ble stusset inn på 1.stolpe. På den andre siden svakt av oss å slippe «linja» inn på 11-meteren før serve noe som endte i sluttløp på 5-meter. På 2-0 fikk vi vår første store sjanse i kampen. En nydelig pasning fra Reier like bak midtstopperne til VIF fant Truls. Truls’ herlige første-touch splittet midtstopperne, men avslutningen ble halvklarert fra en utrusende VIF-keeper. Returen falt bak keeper og Truls plukket den opp, men den en av midtstopperne som tok løpet inn på strek ble symptomatisk truffet av avslutningen. Derifra og inn prøvde vi å gå litt høyere noe som stort sett endte i farlige overganger til VIF. En meget god Eikum viste sin styrke ved flere anledninger, og en bra moral i laget der vi jobbet hardt på returløp og vilje til å forsvare farlig sone hindret ytterligere mål til VIF. På overtid fikk vi vår andre store sjanse for kvelden da Truls kriget ballen til seg forbi keeper og midtstopper, men innlegget/avslutningen fra «død-vinkel» var akkurat for hard til at Flakstad fikk sklidd inn ballen på åpen kasse og ballen gikk utenfor bakre stolpe.

Vi bruker denne kampen som en preferanse til å se hvilket nivå trolig Norges beste juniorstall besitter på mange ferdigheter. Særlig seiersinstinktet som utløser duellvilje, kraft og stor innsats gir gode forhold for å være «på» i alle faser. Måten VIF-spillerne også «coacher» hverandre i spill på defensiv og i angrep er også en samhandlingsferdighet å ta til etterretning og læring.

Av positive trekk fra kampen skal vi ta med oss vår evne til å forsvare farlige sone med oppofrende spill og ansvarsfulle returløp. Det at vi unngår å falle sammen når vi opplever at oppgaven blir vanskelig, og heller makter å skape to store sjanser mot slutten viser god moral i laget. Og at iboende løpskapasitet også er medvirkende årsak til at vi ikke går opp i limingen mot slutten…

«Five to go – blood, sweat without tears»

Hilsen,
Joakim Mensen