Stor honnør til hele laget!

Vi kom – vi kjempet – vi seiret – og dro hjem igjen!

Det ligger mye mer bak seiersresultatet 1-0 til MFK enn tallene umiddelbart skulle tilsi. Ønsket er jo å utvikle og benytte juniorspillere så ofte det er mulig, men det skal alltid være utfra de riktige forutsetninger slik det nettopp er utviklende og ikke nedbrytende. Vi har vært for tett på den grensen der juniorspillerne blir pålagt for stort ansvar, men heldigvis har de respondert med stor modenhet.

Å komponere et lag der flere spillere må bekle nye og uvante posisjoner er ikke en enkel oppgave. Spesielt midtbanen var vrien. Tilslutt landet vi på en kombinasjon av 2 angripere Klaussen og Dujaka samt Bjørnvåg fra juniorstallen, som fikk sin debut forrige helg. Jeg skulle helst ha matchet Bjørnvåg med litt mer forsiktighet med tanke på ansvar, men det skulle vise seg å være unødvendige bekymringer.

Første bytte ble allerede foretatt under oppvarming. Simonsen hadde kjent litt i lysken i løpet av uka, men hadde kjørt egentrening de siste dagene opptil kampen for å kvitte seg med symptomene. Det kjentes da også bra ut under første del av oppvarmingen, men i småspillet kom smertene umiddelbart. Ayeh måtte da på kort varsel steppe inn i midtforsvaret.

Som jeg nevnte innledningsvis, så var kampen spesiell på mange måter. At det sto 0-0 til pause er nesten ikke til å fatte. Begge lagene hadde rikelig med sjanser til å score både 3 og 4 mål hver. Skarbøvik hadde raske folk på topp og spesielt deres høyre kant hadde tilnærmet samme toppfart som Usain Bolt. Heldigvis for oss virket de svært stresset i de avgjørende øyeblikkene. Vi på vår side hadde også flere muligheter til å få nettkjenning. Flere ganger spilte vi oss gjennom forsvaret til Skarbøvik, men alene med keeper ble alle forsøk stoppet av ”gummibein”.

Tettest var nok Skarbøvik, som kun en klasseredning av Skjelin, hindret de i å gå til pause med en føring.


I pausen ble vi enige om å legge bort de store feilene, som ga Skarbøvik sjansene, samtidig som vi skulle senke skuldrene enda et par hakk når vi fikk våre sjanser.

Det nervøse forsvarsspillet fra 1. omgang ble erstattet med langt mer solid håndverk i 2. omgang som ga den nødvendige tryggheten i spillet fremover. Utover omgangen ”spiste” vi oss mer og mer inn mot målet til Skarbøvik. Nentor var tettest med skudd i tverrliggeren.

Helt på tampen av kampen lå alt til rette for poengdeling. På mange måter et rettferdig resultat. Men Klaussen ville det annerledes.

Etter flere ping-pong pasninger mellom Muiruri og Klaussen rett utafor 16m til Skarbøvik i de døende sekundene, beslutter Klaussen seg for en rask vending, skuddfinte og kjapp tyngdeoverføring som parkerte 3 forsvarsspillere, eksploderte benken i ren lykkerus, da han kaldt plasserer ballen i fjerneste hjørne.

Personlig husker jeg ikke noe fra de neste 10 sekundene. Tror vi så ut som om vi nettopp hadde vunnet VM for klubblag. Fotballglede kan ikke beskrives, det må oppleves.


                                                                          (Alle foto: Hege B)
           
Kampen ble blåst av med et gult kort til keeper Skjelin for å trekke ut tiden. Litt unødvendig, men det får settes på kontoen; VIL VINNE.

Tilbake til Bjørnvåg. Jeg liker ikke å trekke frem enkeltspillere, da vi taper og vinner som et lag. Å spille den kontrollerende dype posisjonen på vår midtbane er en krevende oppgave. Derfor er det utrolig morsomt å se hvordan Bjørnvåg gikk til oppgaven med stort MFK hjerte. I forrige kampreferat nevnte jeg at vi fikk sett litt av det som bor i Bjørnvåg og da sjansen ba seg for å bevise at dette holdt vann, tok han ikke bare plass i start 11´eren men bidro til de grader med ro, overblikk, duellstyrke og løpskraft samt smartness på toppen av det hele. Det så ut som om han hadde spilt på dette nivå i flere år. Det jobbes bra på yngre årganger i MFK om dagen, så fremtiden ser lys ut.

Stort honnør til hele laget som kjempet seg til 3 nye poeng på kontoen. Prestasjonen blir ikke mindre av ovennevnte inngang til kampen samt det faktum at flere i start 11´eren spilte sin første hele kamp etter skadefravær.

Samholdet er sterkere enn noen gang og vilje til ikke å gi opp før siste fløyt fra dommeren høres lover godt for muligheten til å sette inn mange nye innskudd på poengkontoen fremover.

Med sportslig hilsen

Michael Frank
Hovedtrener Moss FK