Rino tar tilbake målet mot Molde

Rino er den i MFK som har vært i klubben. Selv om Rune og Kjell spilte på 80-tallet, er Rino den eneste med en sammenhengende karriere i gult og svart. Helt siden 1992 har han tjenestegjort på Melløs. Konkurransen om plassen mellom stengene er fortsatt knallhard og i det siste er det unge Per Morten som har vært prioritert foran Østsida-gutten. Men på søndag er Rino tilbake mellom stengene igjen, siden Per Morten reiser til Molde med juniorlaget.

Spesiell måte å ta tilbake plassen på?
– Nei, det viser vel egentlig så lenge vi jevngode så. Hadde de ment at Per Morten var klart bedre enn meg hadde de ikke sluppet han, så de ser vel på oss som jevngode. Det er vel bare litt vanskelig å skille oss for tiden, for å si det sånn.
Du er fornøyd med å være tilbake på førstelaget?
– Alltid glad for å spille der. Det er det jeg har jobba og slitt for hele tiden, så det er bare å forsøke å ta best mulig var på muligheten det.
Hvordan er keeperstriden i MFK?
– Jeg og Per Morten har et veldig bra forhold vi. Vi kan ikke bli sure når den andre spiller.
Har vi to veldig gode keepere eller to jevne?
– Vi er jevne, det er vi. Hvor gode vi er, må du nesten spørre andre om.
Hva er styrken til Per Morten?
– Uredd keeper, veldig vågal. Ikke minst en bra keeper. Distribusjonsevnen er vel en av styrkene hans, samtidig som han leser spillet veldig bra.
Hva med din egen styrke?
– Vi har mye likt egentlig. Jeg har igangsettinga av spillet, samtidig som jeg er ganske reaksjons sterk, føler jeg selv i hvert fall.
Hvordan har sesongen vært for dere keepere?
– Nei, det har vært tøft når vi slipper inn såpass med mål. Da blir det en del fokus på deg som keeper. Jeg føler jeg at urettferdig har blitt beskyldt for en del baklengs i år. Søndagens kamp mot Molde er en kamp vi bør og kan ta tre poeng i det. Tre poeng der er vi definitivt sikre. De er nok ute etter hevn for 3-0 seieren vår der oppe sist. Det blir en tøff kamp det, helt klart.
Du er den som har vært lengst sammenhengende i klubben. Hvordan har de åtte årene vært?
– Det har vært usedvanlig mye moro. Jeg trives veldig godt her. Bra miljø. Åtte år er lenge det.
Det har verdt noen proffspekulasjoner på deg opp gjennom årene. Hvor nære var du egentlig?
– Jeg var så nære at jeg fikk beskjed mandags kveld at jeg skulle reise over på tirsdag. For så å få kontra beskjed noen timer etterpå. Det var veldig nærmere. Det var før sesongen var startet i –96. Klubben var Bolton. Før det var Crystal Palace inne i bildet, men det skjærte det seg. Så var det meningen jeg skulle trene med Bolton frem til helgen. Hadde det gått bra, hadde jeg mest sannsynlig spilt kampen på lørdag, mimrer han.
Bittert?
– Der og da var det veldig bittert, men det har jeg lagt bak meg og ikke tenkt så mye på senere. Det var det nærmeste jeg har vært å forlate Moss, bortsette fra en periode i –95 da det var snakk om at jeg skulle lånes ut til Fredrikstad. Da var jeg ikke fornøyd med tilstandene. Jeg og Kim Brodersen var jevngode og nesten magefølelsen måtte avgjøre, så fikk jeg ikke spille cupkampene engang, bare mot lavere divisjoner. Så kom Fredrikstad med forslag om å leie meg. Det sa Moss nei til og et par kamper etter det var jeg inne i varmen igjen, for å si det sånn.
Det er litt uvanlig at en keeper er så lenge i en og samme klubb?
– Ja, men forhåpentligvis har klubben vært fornøyd med det jeg har gjort, så sånt sett er det greit nok.
Husker du hvilke konkurrenter du har hatt?
– Først var det Ronny Hvambsal i 93/94, Kim Brodersen i -95, Thomas Sandem i -96, Skule Notø i -97 og 98/99 Thomas Sandem igjen.
Når var det du erobret keeperplassen?
– Etter to seriekamper i -94. Da sto jeg resten av sesongen. I -93 spilte jeg bare en omgang den siste kampen. I –95 starta Brodersen og spilte de sju første, så spilte jeg resten. I –96 starta jeg og spilte alle unntatt mot Stabæk da Sandem kom inn og var uheldig. Fikk rødt kort og greier. Så i 97/98 spilte jeg alle kampene, mens i –99 spilte jeg de fjorten første, var ute litt og kom inn avslutta igjen.
Hvem har vært den beste motstanderen din?
– Ronny Hvambsal og jeg gikk utrolig godt i sammen. Den eneste gangen jeg følte at jeg sto trygt var da Skule Notø var her.
Hvor mye har du utvikla deg som keeper de åtte åra du har vært i MFK?
– Det er helt klart jeg har utvikla meg mye. Jeg kom fra 3. divisjon, så det første året bestemte jeg meg bare for å ta som ren lærdom og heller satse på å ta plassen året etter. Det gikk jo bra. Jeg er blitt bedre på alt, men det er vanskelig å svare på hvor mye. Det er to vidt forskjellige verdener å spille i 3. divisjon og eliteserien. Nå har kontrakt ut 2002. Da har jeg vært her i 10 år. Det vel uvanlig sånn som fotball har utvikla seg nå, oppsummerer den alltid kampklare keeper-kjempen fra Østsida, som overhodet ikke har gitt opp kampen om å vokte MFK-buret.

Sist dere spilte mot Molde holdt du nullen. Gjør du det igjen har du ikke sluppet inn mål mot de en hel sesong.
– Jeg går alltid ut for å holde nullen, så får vi se hvor langt det holder. Nå har vi egentlig vært bra bortsett fra et par kamper, så jeg ser ikke bort i fra at vi skal holde nullen.
Det blir et bedre snitt enn de foregående år mot Molde?
– Ja, det er helt klart. Det er jo natt og dag i forhold. I fjor hadde vi fire baklengs mot de.
Det blir ikke det i år?
– Får ikke håpe det, ler han.

Les spillernes egne svar på DERES spørsmål her: Spør en Kæll