Moss, MFK – og Rosenborg (2. omgang)

Heldige var vi som bodde et lite steinkast fra Melløs og
hadde Nils Arne til nabo på Ørejordet under hans første sesong som hovedtrener
i MFK. Tidvis oppsummerte han dagens kamp for naboer fra trappa foran inngangsdøra.
Vi er tilbake i 1986, MFK med profiler som Einar, Ole Jonny og Geir på laget
vinner 2. divisjon etter en triumfferd av de sjeldne med 22 av 24 poeng gjennom
høstsesongen.

 

Var det planen å
være to år i Moss, Nils Arne? Kunne det blitt flere?

 

– Ja, det kunne blitt det, men det var ikke planlagt å
bli det. Det var i Oslo, det var han Morten (Westheim) som møtte meg, for jeg
var på et oppdrag i Oslo. Og det var en av årsakene, jeg hadde begynt med
OL-landslaget, så det var en av grunnene til å bo sørafor. Altså, senteret for
det (OL-landslaget) var på Ullevål. Da møtte jeg han Morten og en til jeg ikke
husker navnet på, og tror vi lagde en ett års kontrakt for å se an. Og jeg må
jo si at jeg er veldig godt fornøyd – det er egentlig en underdrivelse – at jeg
har et veldig positivt forhold til Moss. Og tror nok vi telte litt på knappene
både Karin og jeg om vi skulle reise hjem. Vi hadde jo leilighet i Moss, huset
her (på Fannrem) og bodde jo i Trondheim, så det var noe som … det kan jeg jo
si nå da; Rosenborg, dem ble dem veldig opptatt av at jeg skulle komme hjem.
Jeg har jo vært der siden jeg var 19 år, så det telte jo også mye. Det er jo
litt interessant at når vi i 1987 spilte på Lerkendal, så slo vi Rosenborg 4-1,
og da ble han Nils Arne som trener for Moss utropt til dagens Rosenborger.

 

Siden den tid har
du hatt mye familie i Moss, og …

 

– Knut Torbjørns May Britt og Andrea bor der fortsatt. Leander
har flytta til Sørumsand. Mens Knut Torbjørn levde, og etterpå har jeg hatt sterk
tilknytning til familien der, selvfølgelig. Men akkurat de to siste åra har det
vært et ork å reise. Men jeg reiser gjerne til Moss.

 

(Skribentens samarbeid med Knut Torbjørn Eggen gjorde at
Nils Arne sa ja til å bidra på ett par arrangementer undertegnede var delansvarlig
for. For så at skribentens første oppgave som nyvalgt styremedlem i MFK var å delta
i Knut Torbjørns begravelse i Rygge kirke. Sirkelen ble sluttet når Nils Arne slo
følge til Melløs søndagen etter Knut Torbjørns minnestund og minnekamp i september
2012. Han kom for å hilse på gamle kjente og se MFK spille (tap 3-1 for Mjølner).
Han kjente MFK-trener Tor Thodesen, men av MFKs spillere kjente han kun
Tor Erik Moen (tidl. RBK). Bildet av Nils Arne i MFKs garderobe som entusiastisk deler av sine tanker om kampen er en gjenganger i MFK-webens
spalter.)

 

Jeg husker når du
var med meg på Salgets Dag i 2011 (Mercuri, Oslo) kjørte du bil nedover?

 

– Jeg hadde nok noen andre oppdrag, da.

 

Har du fortsatt oppdrag
for tiden?

 

– Men nå må jeg jo si nei. Men jeg har jo noen da. Husk
på at jeg ser jo bra ut, men jeg er jo ikke det. Når jeg var innafor på torsdag
så snødde det så at vi måtte trekke inn i Abrahallen, og da klarte jeg å dette.
Det gikk veldig bra, det var så myk snø. Jeg hadde ikke tatt ut piggen på
krykka. Nok om det. Jeg er ikke glad i å reise, og kan ikke reise alene, så det
blir begrensa. Men tar jo (oppdrag) gjennom Rosenborg, for vi har en avtale, så
det er en del oppdrag jeg må ta. Med de store for eksempel Coop og Sparebank 1,
men det er veldig begrensa. Jeg må bruke tida på meg sjøl nå. Jeg har jo stort
sett brukt den på andre, jeg er ikke redd for å si det.

 

MFK setter pris på at
du tar oss i mot i dag, Nils Arne.

 

– I dag skulle bare mangle. Men det måtte passe med at
jeg var frisk. Problemet er når en ikke har immunforsvar, så klarer en få det
meste. Så jeg må være veldig forsiktig, spise grovt brød, ofte og lite, så går
det bra. Men plutselig så får du … Da du ringte sist så hadde jeg klart å dra
på meg lungebetennelse. Og det er veldig dumt når du har dårlig hjerte. Så da
var jeg utslått. Nok om det. Ferdig med det.

– Så du spurte om jeg hadde noen
oppdrag? Jeg har noen, men det er for første gang at jeg de siste åra må ringe
og si at det går ikke. Og det er såpass at jeg må sitte når jeg gjør foredrag.
Det går bra, det skjønner du, jeg gestikulerer jo ikke med føttene. Men med
hendene. Så det var ikke så lenge siden jeg gjorde et oppdrag med 400
tilhørere. Så det er utrolig hvordan Godfot-teorien selger. Og mange som kjøper
bøkene og bruker dem i embets medfør. Til firmaet sitt.

 

Godfoten er en god
lederbok. Den er både lesbar, og en lærer noe – til forskjell til mange andre såkalte
lederbøker.

 

– Ja. Og jeg har sagt ja til to ting i år. At Otto Ulset
sammen med meg skal lage en biografi, og den tror jeg blir bra. Kanskje ikke
alle oppfatter meg sånn, men jeg liker i grunn ikke å snakke om meg selv. Men
det var Aschehoug, da. Godfoten. Knut Torbjørn sin bok. Dikt i garderoben. Boka
til Drillo og meg (Det viktigste av alt uviktig). Alt på Aschehoug. Så jeg har
et spesielt forhold til dem. Så dem masa, jeg sa ja, så vi har begynt nå. Otto
og jeg. Vi er sammen 2,5 timer hver mandag. Og vi kommer snart til Moss. Og det
er jo skrevet mye om meg, 10 bokhyllemeter, og på internett og ting. Men jeg leser
ikke det. Kan ikke lese på mobilen engang. Så Otto finner (frem til) kampresultater,
lagoppstillinger og sånn.

 

– Og så er det en sånn kunstner her en gang i måneden.
For dem skal jo absolutt ha en statue, for jeg sa jo ja til det med Nils Arnes plass.
Og jeg fikk igjennom det med Odd Iversens vei, ikke sant. Og jeg har sagt at det
skal stå på statuen; at jeg står her – og jeg kunne sagt det samme i Moss – på
vegne av alle de som har bidratt opp gjennom åra til Rosenborg har blitt det
dem har blitt. Ferdig med Rosenborg.

 

– Det samme kunne vært sagt i Moss. Alt du gjør det er et
lagarbeid både på og utenfor banen. Og nå er vi i nærheten av laget. Sånn som
han Anders Fægri, Per Henæs, Ole Jonny og Geir. Det hang jo sammen dette her.
Sa jeg Anders Fægri, han var assistent. Og klinikken lå borte ved klubbhuset
til Moss. Og så må vi ikke glemme av han politimannen som var
materialforvalter, du måtte ha søknad i fem eksemplar for å få ut ett par sko
der. Det var innelåst. Sjøl jeg hadde ikke nøkkel til det. Det var ikke noe tull.
Kom du og sa at du skulle ha fotballsko, da ville han se dem som var utslitt
først. Når han «posert» ned gjennom… – det er jo nesten bare ei gate i Moss?

 

Ja, og den er
nesten tom den også.

 

– Er det tomt der og, nå?

 

Gågata, ja. Folk er
på kjøpesentre, som Mosseporten.

 

– Ja, det er jo håpløst. Så fint og koselig som det var
nedover der.

 

Hva var den største
forskjellen – og kanskje likheten – mellom det MFK du reiste fra i 1987, og det
Rosenborg du reiste til i 1987? Hva var de store forskjellene på klubbene da?

 

– Det blir jo litt sånn ego-sentrert det her. Men veldig
mye av den fotballfaglige kulturen i Moss ble overført til et moderne og
profesjonelt Rosenborg som vi starta på i 1988. Vi begynte faktisk her i jula i
1987, når jeg kom tilbake fra Moss. Og etterhvert som det bygde seg opp, så
ble det Godfot-teorien. Kalte det først for Rosenborg-filosofien, men kunne jo
også kalt det for Mosse-filosofien. Grunnlaget var på mange måter at jeg var
nødt til å tenke litt fra bunnen av. Hopper litt her, tilbake til 1986. Måten
jeg jobber på med lag går på å skape relasjoner, og jeg måtte jo lære dem å
kjenne. Gamlekarene som stod og så på bare rista på hodet, vet du. For det var
ikke så mye løping hos meg, det er bevegelser og spill. Og vi sleit jo i
begynnelsen. For når du begynner å strukturere sånn i stedet for å spille
fritt, så er det en tendens til at i begynnelsen så låser du en del bevegelser
som er naturlig for at du skal huske på å bevege deg samtidig og sammen med
andre. Men har du tålmodighet og jobber det gjennom det der, så får du
effekten. Og Sverre Brandhaug sa en gang i tiden at når du strukturerer et lag
ut fra Godfot-teorien der alle sammen er i roller de behersker best mulig – når
du strukturerer A, B og C – så oppstår det et hav av muligheter på det. Og der
kommer eksponeringen, kreativiteten. For strukturerer du ikke, så snubler de
fleste lag allerede på A, ikke sant. For det er ingen samtidige bevegelser i
forkant av neste situasjon.

 

– Så det ble veldig klart for meg å se forskjell. Men til
å begynne med tapte vi en del gjennom vinteren. Men jeg er vrang nok til å
holde på mitt. Så da kom det veldig sterkt utover i 2. divisjon, altså på andre
nivå og var jo suverene på høsten. Jeg tror vi avgjorde i bortekamp rett over
med ferga, mot Ørn (vant 4-1) på høsten. Og da var vi såpass begeistra at vi
ble, ikke bare nesten, men litt rørt. Ja, for det er jo sånn, det ser idiotisk
ut om du ser det utenfra, ikke har noen tilhørighet, men jeg skjønner godt den
begeistringa.

 

– Det ble jo sånn entusiasme. Og vi hadde både Moss Avis,
og Moss Dagblad. Da kom det et annet forhold inn i bildet som har vært til
diskusjon nå, og det er jo absolutt
åpenhet
. Hvis dem (pressen) ville, så fikk dem være med på spillermøter hos
meg. Hvorfor i all verden skulle dem ikke være med på det? Hvis du holder korta
så tett inn til brystet at det andre laget ikke skal få vite hva dere skal
gjøre, da veit du det ikke sjøl heller, sier jeg. Det er jo dynamikk i det der.
Hva var utgangspunkt for spørsmålet igjen?

 

Vi snakket om når
du kom tilbake til Rosenborg, og forskjell på klubbene.

 

– Jeg vil si at, misforstå meg rett, Moss var ingen
storby. Tror det var 25 000 innbyggere?

 

Stemmer. Passert 30 000
nå.

 

– Og det var ikke all verden på Melløs som kikka på, da.
Det var kun når vi spilte mot Fredrikstad, det.

 

Hva var det da, 3 –
4 000 eller var det flere?

 

– Ja, noe sånt, ja. Men plutselig var vi best av 10. Og
jeg husker når vi kom hjem fra Molde, vi var ikke i Moss før seint på kvelden.
Riktignok var det charter, men det tok jo litt tid å kjøre fra Fornebu, også.
Det var vel i 22-23-tida vi var på Rådhuset, og da var det mer folk der enn det
hadde vært på noen kamp, vet du. Godt gjort, men det er ofte sånn.
Utgangspunktet er forskjellig, litt mindre forhold, mer oversiktlig. Men også Rosenborg
har bestått og består av Tordenskjolds soldater. Det er relativt få, dyktige
som har drevet frem den klubben der. Og vi eldste ble jo cupmestre i 1960.

 

(Foto: S F Kvam)

Sist del, tillagt overtid komme søndag.