– Melløs Arena må bygges !

Kråkevingens Rune Viken har skrevet denne kommentaren i forbindelse med behandlingen av ny stadion. Kommentaren som sto i Moss Avis sin papirutgave siste helg gjengir vi her for våre lesere.


 


 


Av Rune Viken 


 


Jeg synes litt synd på byens politikere som på sankthansaften skal ta stilling til om det skal bygges et nytt fotballstadion i Moss. Jeg synes ikke synd på byens folkevalgte fordi det er en vanskelig sak og fordi den krever en substansiell økonomisk innsats fra kommunen, men jeg synes synd på politikerne fordi de egentlig ikke har noe valg i denne saken. Det er kun et utfall som bør være realistisk i denne saken og det er at det bygges et nytt stadion.


 


Utifra mye av det som har blitt sagt og skrevet i det siste så kan det virke som om at dette er et luksusprosjekt, hvor et mindretall av byens befolkning skal sikre seg et unødvendig leketøy, ikke helt ulikt problemstillingene som ble brakt til torgs når man skulle bygge den nye operaen i Oslo. Et dyrt prosjekt og for mange et unødvendig prosjekt, men etter at Operaen sto ferdig i all sin prakt, så trykket folket bygget til sitt bryst og man ble faktisk ikke så rent lite stolte av resultatet. På samme måte som alle hovedsteder i verden fortjener en opera, fortjener alle byer med respekt for seg selv et fotballag som positivt markedsfører byen de kommer fra.


 


Men det er et veldig viktig poeng som må frem i denne saken og det er årsaken til hvorfor man i det hele tatt diskuterer et nytt stadion i Moss. Mange sitter kanskje med oppfattelsen av at Moss Fotballklubb er kravstore og urealistiske i sine ønsker, men faktum er at det er Norges Fotballforbund som stiller nådeløse krav til de som spiller toppfotball i Norge. Dette er krav som alle byer og alle klubber som ønsker et fotballag på elitenivå må akseptere og kravene er ufravikelige. Alternativet for dem som velger og ikke imøtekomme kravene fra Norges Fotballforbund er degradering og i realiteten en avvikling av toppfotballen i byen vår slik man kjenner den fra tidligere. Fakta.


 


Et nytt fotballstadion i Moss vil gi hele byen et markant løft, da dette ikke bare vil være et gode for toppfotballen. Anlegget vil bli benyttet av de fleste idrettslagene i byen og toppfotballen vil faktisk kun stå for 20% av den totale bruken av anlegget. De resterende 80% kommer bredden til gode. Å kunne tilby dette tilbudet til breddeidretten vil kunne  inspirere flere til å begynne med idrett, bidra til bedre talentutvikling og forhåpentligvis holde flere innenfor idretten lenger, enten som aktive, ledere eller som frivillige. Et slikt anlegg vil også kunne inspirere andre aktører til å gjennomføre sine aktiviteter, det være seg konserter, utstillinger, messer eller andre større tilstelninger, da fasilitetene vil være moderne og attraktive. Et anlegg for byen, like mye som et anlegg for idrett.


 


I 2006 fylte Moss Fotballklubb hundre år. En stolt historie som inkluderer Einar J. Aas, Ole Johnny Henriksen, Geir Henæs, Rune Tangen, utallige landslagsspillere, Nils Arne Eggen, Bayern München, Real Madrid, cupmesterskap, seriegull, Amin Askar, Martin Thømt-Jensen og Marius Gjestrumbakken. Klubben står i dag på skuldrene til kjemper og jeg mener vi er forpliktet til å videreføre denne stolte historien. Moss Fotballklubb har blitt et symbol som alle mossinger kan være stolte av og har gitt byen oppmerksomhet langt utover bygrensene. Samtidig har andre sterke mossesymboler som bl.a. Helly Hansen, Værven, Moss Glassverk og Moss Bryggeri én etter én enten blitt nedlagt eller har flagget ut av byen. Men Moss Fotballklubb har klart å forsvare sin posisjon som byens samlingspunkt, ambassadør, samtaleemne og flaggskip. Enten man har vært mossepatriot eller ikke, så har dette opptatt mossingenes hverdag i over hundre år. Man kan bare spekulere i hva nedleggelser og utflagging gjør med selvbildet til en by og dens innbyggere, men bortfall av historiske kjemper som nevnt over er utvilsomt ikke bra for byens identitet. Nå har vi altså kommet i en ny situasjon hvor byen må ta stilling til om enda en fanebærer av mossekråka skal leve videre, men denne gangen har vi altså muligheten til å velge å føre historien videre.


 


Pr. i dag er det ingen annen organisasjon som gir byen så mye oppmerksomhet og positivt omdømme som Moss Fotballklubb. Ukentlig kan man høre om Moss på TV og radio, man kan lese om laget i alle landets aviser og nyhetsmedier på nett. Hva er verdien av dette målt opp mot å ikke være nevnt i det hele tatt? Bare åpningsseremonien til Operaen ble anslått av markedsførere til å ha en omdømmeverdi på ca 600 millioner kroner. Vi kan ikke ta oss råd til å la byen vår gå i glemmeboken, hvis vi skal ha ambisjoner om å være attraktive for byens eksisterende næringsliv og potensielt nye etablerere.   


 


Jeg har også lyst til å dra en liten parallell til en annen debatt, som vi hadde i byen for noen år siden og det er utviklingen av flerkinoen i Moss. Grunnen til det er at det er mange sammenfallende likheter derfra, som vi kanskje kan lære litt av i dag. I 1984 ble det startet en diskusjon om det var rom for en flerkino i Moss. Mange så mulighetene for at dette ville øke interessen i byen for å gå på kino, mens andre igjen mente at Parkteatret holdt i massevis. Argumentet til de som mente at én kinosal var nok, var at det ikke var så mange som gikk på kino i byen til at det ville være behov for et større tilbud. Moss Kommune var lenge inne i bildet, men valgte til slutt å la private investorer ta over kino-prosjektet. Det som skjedde videre kan vi kanskje ha i bakhodet når vi nå skal vurdere stadion-prosjektet: i 1997 var besøkstallet på Parkteatret 47.000 mennesker. Et forholdsvis lavt tall, ikke helt ulikt hvordan man oppfatter besøkstallet på Melløs Stadion i dag. Så ble det klart at det skulle etableres en flerkino i Moss og interessen blant folk økte og det siste driftsåret før flerkinoen åpnet, så hadde besøkstallet økt til 80.000 mennesker og ytterligere nye aktører etablerte seg i Møllebyen. Dette oppsvinget vil man høyst sannsynlig også merke på Melløs, dersom det blir bestemt at det skal bygges et nytt stadion i Moss. Men så kommer det som fascinerer meg aller mest; hva skjedde når flerkinoen åpnet i Møllebyen? Jo, det første året skvatt besøkstallene opp til 146.000 mennesker og har siden stabilisert seg på det nivået. Så i løpet av en femårs-periode, så gikk besøkstallene opp fra 47.000 mennesker til 146.000 mennesker. Samme publikumsutvikling har man sett i andre byer som har vedtatt å bygge nytt stadion. Årsaken er enkel, folk setter krav til tilgjengelighet, mangfold og kvalitet. Det har vi ikke på Melløs Stadion pr. i dag.


 


Planene til et nytt stadion som er presentert for kommunen og resten av byens befolkning er nøkterne. De er preget av å imøtekomme dagens krav og mulighetene til å utvikle videre, dersom morgendagens krav blir større, men dagens planer er på ingen måte råflotte. Materialer som marmor og gull mangler fullstendig i presentasjonene og man vil nok finne flottere stadioner i større byer, men i Moss vil dette nye stadionet fremstå som en perle og være et anlegg hele byen kan være stolte av og kan samles rundt.


 


Stadion-spørsmålet handler om noe mer enn at et fåtall toppfotballspillere skal få en finere arbeidsplass. Dette handler om byen ønsker å ha noe å være stolt av, det handler om identitet, da handler om selvtillit, det handler om hvordan vi ønsker å bli oppfattet.   


 


På mange måter er jeg stolt av våre folkevalgte som ikke har valgt å ta en beslutning uten å sette seg nøye inn i saken. Til det er denne saken altfor viktig. Vi snakker om mye penger og vi snakker om hvor vi ønsker å være i fremtiden. Men jeg håper virkelig at vurderingene ikke kun gjøres utifra dagens situasjon, at man evner å se fremover og ser hvilke muligheter som ligger foran oss. Den kommunale inngangsbilletten på 144 millioner kan kanskje virke høy, men man må sette dette i et større tidsperspektiv og også se på hvilke inntektsmuligheter dette kan gi kommunen. Så når den endelige avgjørelsen skal taes på sankthansaften, så avgjør man skjebnen til Moss Fotballklubb og man staker ut kursen for hvor man vil med byen. Et avslag vil skuffe meg grenseløst, ikke på vegne av fotballen nødvendigvis, men på vegne av byen. Nå har vi muligheten til å sette oss i lokomotivet og ta oss dit vi ønsker. Nå har vi stått lenge nok på perrongen og hørt at toget er forsinket. Jeg er overbevist om at det øyeblikket det blir gitt klarsignal til å sette spaden i jorden, så vil resten av næringslivet i byen og omegn se nye muligheter og sammen med kommunen, Moss Fotballklubb og byens befolkning være med på å gjenreise vår stolthet. Vår stolthet til byen. 


 


Har vi hjerte til å si nei til dette? Har vi hjerte til å frata mosseborgeren fremtidige minner – gode og vonde?  Har vi hjerte til å frata mosseborgerne drømmen? Bidra heller ved å invitere hele byens befolkning inn i en ny æra. Muligheten er her nå.  Se den. Grip den.


Vi har ikke noe valg, for det er VI som er mossinger!


 


Stolt hilsen fra Rune Viken