Hvorfor våger vi ikke mer?

Ny taktikk. Sandnes Ulf, Hødd, Notodden. Klubber som ikke lyder godt i et mosseøre. Tidligere år har vi møtt Alta, Tromsdalen, Oslo Øst. Felles for dem alle er at lagene kommer fra divisjoner lenger ned. Adeccoligaen tilhører norsk toppfotball, og disse lagene ønsker for alt i verden å bite seg fast nettopp der. For bare kort tid tilbake la disse lagene seg med 9 mann bak ballen. Det er det slutt på. Taktiske trenere møter nå antatt bedre lag ved å dytte fram sin aggressive angrepsrekke. De fleste bedre lag spiller seg ut bakfra, ofte med flere trekk. Det har de nevnte lagene forlengst oppdaget. Den nye taktikken er minst like effektiv som den gamle. I alle fall mot Moss!


 


Geir Bakke prøver å oppildne kællanePlan B? I går gikk kællane i samme fella igjen. Trippende ben bak som lette etter oppspillspunkter før tre aggressive Notodden-spillere presset dem til five-a-side. Dermed et effektivt middel for å hindre at Moss fikk etablert sitt spill. Vi har sett det før. Og savner plan B. Men det er ikke nok å ha planen. Den må beherskes. Så langt kom vi ikke i går.


 


Dørgende stille. Et stillestående mosselag ble til en hyggestund for Notodden. Vi skapte mer enn dem, men ble veldig sjelden farlige. Midtbanen vår ble satt ut av spill både på vei fram og hjemover. Andreballer landet i nitti prosent av tilfellene i bena på en blå spiller. Tilfeldig? Systemet i mosseleiren var satt ut av effektiv kompakthet og en høytstående angrepstrio i blått. Hvor ble det av mønsteret på midten? Verken 4-3-3 eller 4-5-1 fungerte slik jeg så det.


 


Tempo! Det ble bedre i annen omgang, men ikke før vi fikk en kalddusj. 0-1 satte fart i kællane og vi holdt trykket lenge nok til å utligne. Men så ga vi det fra oss. Dermed ebbet oppgjøret ut i et særdeles kjedelig resultat for Moss. Temposvake kamper gir store fordeler for lag på nedre halvdel av tabellen. Ved å sette opp dampen en smule kunne Notodden blitt hakkemat. Men fortsatt er Moss et bedre lag enn både Hødd og Notodden. Det synes bare ikke.


 


Ikke risikovillige. Hva med å tørre mer? Ofte velger man feil løsning. I stedet for å starte på løp venter man for å se hva som skjer. Eller slår en tyvemeters støttepasning. Og hva skjer da? Ingenting. Ingen verdens ting! Å tørre utfordre med mann i rygg, dra seg inn i banen, skape rom for hverandre, skaper masse trøbbel for motstanderne. Alle skjønner at man ikke gjør det uten sikring. Men hvor sikker skal man bli? Arnold Origi er alene verdt besøket til Melløs. Mange biter negler, men han tør! Går det galt i ett av hundre tilfeller, tilgir jeg ham. Vi kan ikke spille oss til Tippeligaen med five-a-side og støttepasninger. Senk skuldrene, kællær og tro på egne ferdigheter!


 


ps


Vladan. Litt umerkelig, men solid. Gjør sjelden feil, Vladan Grujic. Bestemann i går. Bra kjøp, Ole H. !


ds
Vladan
Vladan i fint driv. Var best i går.