Historie : årene 1986-1995

1986

Målsetningen for sesongen 1986 var opprykk til 1. divisjon, et mål som ble nådd. Etter endt serie i 2. divisjon avdeling A, lå MFK på toppen med 35 poeng. Det var 15 seire, 5 uavgjort og 2 tapte kamper. Målforskjellen var 56-22. I Norgesmesterskapet ble laget slått ut av Lyn i 2. runde, med 2-1 etter ekstraomganger. Nils Arne Eggen var A-lagets trener.Klubbens gutte- og småguttelag ble kretsmestere. I tillegg ble småguttelaget seierherrer i sin klasse i Norway Cup.


Nils Arne Eggen

80-års-jubileet ble feiret den 20. september. Først med mottakelse på formiddagen med gaveoverrekkelser og taler, og senere på kvelden selve jubileumsfesten på Røed Hotell. Det var samlet 220 gjester, hvor bl.a. NFF’s viseformann Rolf Nyhus, Østfold Fotballkrets’ viseformann Erland Kristiansen og May Liss Skau, hilste fra henholdsvis forbund – fotballkrets og kommune. Per Heliaz, Geir Henæs, Ole Johnny Henriksen, Morten Westheim, Bjørn Kjell Hansen og Kjell Olimb ble tildelt MFK’s fortjenestesmerke. Dette ble betegnet som et av høydepunktene på festen.

1987

Dette er året Moss skulle skrive norsk fotballhistorie. Laget var i de fleste medier tippet et kortvarig opphold i den gjeveste divisjonen, men laget gikk raskt i tet på tabellen. Her ble laget liggende, men mot slutten av sesongen fikk Molde kontakt. To runder før slutt falt Moss ned på andre plass, men et Molde-tap i nest siste runde brakte kråkene i tet igjen. Den siste borte-kampen mot nettopp Romsdals-klubben ble derfor en ren seriefinale. Hjemmelaget presset hardt, men Nils Espen Eriksen spilte sitt livs kamp i MFK-buret. Carsten Bachke og Geir Henæs sikret med sine to scoringer seier 0-2, og Einar Jan Aas kunne motta pokalen som bevis på at klubben for første og hittil eneste gang var blitt norsk seriemester.Jan Kristian Fjærestad ble toppscorer i 1. divisjon med sine 18 fulltreffere, og han ble også kåret til årets spiss.


Einar Jan Aas og Geir Henæs

Seriemestre for Moss ble:
Nils Espen Eriksen, Rune Tangen, Einar Jan Aas, Jan Kristian Fjærestad, Gunnar Gislasson, Gjermund Haugeneset, Erland Johnsen, Geir Henæs, Per Morten Haugen, Carsten Bachke, Ole Johnny Henriksen og Johnny Melbye.

I cupen ble laget i slått ut allerede i 3. runde.

Nils Arne Eggen forlot senere på høsten klubben til fordel for Rosenborg BK. Her skulle han som alle nå vet bli den mest suksessfulle klubbtrener i norsk fotballs historie – men mange mener hans største prestasjon var nettopp å ta et nyopprykket MFK-lag til et meget overraskende seriegull i 1987.

1988

En rekke av veteranene som hadde sikret seriegullet la opp før denne sesongen. Ny trener var svenske Stefan Lundin, og i serien dette året endte laget på 4. plass.

I cupen nådde laget nok en gang semifinalen. Her ble det tap 0-1 for Brann i en spennende kamp på Melløs.

Moss deltok dette året i UEFAs serievinnercup, og i likhet med i 1983 trakk man et av de desiderte topplagene: Real Madrid. I den første kampen i Madrid ble det tap 3-0, mens det ble tap 0-1 på Melløs.

Klubbens juniorlag vant Norway Cup etter 2-0 mot Start.

1989

Stefan Lundin reiste tilbake til Sverige etter 88-sesongen. Denne gang satset man på lokale trenerkrefter; Bjørn Drillestad og Roar Breivik delte ansvaret. I serien endte Moss til slutt på 8. plass, mens man i cupen røk ut i 3. runde.

En spennende nykommer dette året var svenske Kjell Olofsson som kom fra Örgryte – han ble kåret til årets spiss av VG, og skulle bli en sentral spiller for Moss i mange år framover.

1990

Trenere dette året var Anders Fægri og Roar Breivik. Det ble tidlig klart at Moss ville få en tung sesong, og Einar Aas overtok treneransvaret fra august. Men trenerbyttet var ikke nok til å snu trenden, og Moss måtte ta den tunge veien ned en divisjon etter å ha blitt sist i 1. divisjon. Dette var for øvrig siste året før toppserien endret navn til Eliteserien (senere «Tippeligaen»), mens den tidligere 2. divisjon ble til 1. divisjon.

I cupen dette året ble det i likhet med året før heller ikke avansement i 3. runde.

1991-1994

I årene 1991-1994 var det Mike Spight som var trener i klubben. Mange hadde nok håpet at MFK nok en gang skulle rykke direkte opp igjen, men 1991-sesongen endte med en skuffende 8. plass. I cupen røk laget ut i 4. runde.

I 1992-sesongen var det reell fare for å rykke ned ytterligere en divisjon. Moss måtte slå Fredrikstad i den siste kampen for sesongen for å være sikret ny kontrakt, noe de også klarte. 3-0 på Melløs ble også et midlertidig farvel til rødbuksene fra nabobyen i sør. 11 år skulle det ta før de to lagene igjen skulle møtes i samme divisjon.
I cupen nådde Moss 3. runde

1993 ble et bedre år – da endte Moss til slutt på 3. plass i sin avdeling – kun 2 poeng bak kvalifiseringsplassen. Derimot ble det en skuffende sorti allerede i 2. runde av NM.

I 1994 havnet Moss nok en gang midt på tabellen i 1. divisjon med en 7. plass. Oppturen dette året var at man tok seg helt til semifinalen i cupen. Her måtte man dessverre se seg slått (samlet resultat 2-3 etter 2 kamper) av Lyn, som også ble cup-mester dette året. En viktig forsterkning dette året var at Rune Tangen var tilbake i Moss etter 3 suksessfulle år i Rosenborg.

1995

Dette året ble Per M. Høgmo ny trener i Moss. Den tidligere Tromsø-spilleren ledet et lag som ikke var tippet blant favorittene i 1. divisjon, men sakte men sikkert krabbet Moss oppover tabellen. Og etter å ha slått Ålesund 1-0 borte i den avgjørende kampen stod laget igjen som vinner av 1. divisjon. Endelig var Moss tilbake i toppserien!

Viktige forsterkninger på laget dette året var Per Morten Haugen som var tilbake etter et opphold i Strindheim, og ikke minst en ung Martin Andresen som kom til klubben fra Ski