Heteslag på Melløs !

Moss kan takke Branimirs lekre skuddfot for at sola ikke gikk ned helt over Melløs stadion. Målet kom to minutter før slutt, og neglebitende mossesupportere kunne i stedet strekke hendene mot himmelen. Utligningen var ikke ufortjent, men veien dit ble svært kronglete.


Svakt tempo og stillestående kællær preget kampen sett med mosseøyne. Kongsvinger fikk masse rom og raust med tid til å ødelegge en annonsert mossefest på eget gress. Siden ambisjonene ikke var senket før kampen, forventet de fremmøtte en helt annen innstilling på banen. Er heteslag årsaken til det miserable spillet, er spillerne herved unnskyldt.


Ingen tror vel på den diagnosen. Kongsvinger virket lettere og frekkere tross opphold i den samme stekende sola. De beveget seg smartere og løp mer når laget hadde ballen. Moss startet riktignok friskt, men sloknet som en gammel stjerne. Så ble det mye Kongsvinger. Forutsigbare Moss skremte ikke hedmarkingene, selv om Moss var nær ledelse i starten av annen omgang.


I stedet gikk tilfeldighetene Kongsvingers vei. Et skudd mot en mølje midt i mossemålet traff et bein og føk bak debutanten Eikum, som forøvrig spilte en helt grei kamp. Kongsvinger spilte mye mer direkte fotball og fikk belønning for spillefilosofien. I andre enden slet Moss med å stokke ben og overraske bortelagets forsvar.


Og gikk sola ned for Moss, var det enda mørkere for Amin Askar. På overtid ble Kambogutten sendt i garderoben for usportslig opptreden. En trist sorti for Amin som gjorde sine saker bedre enn de fleste i dag. Sammen med Branimir utgjorde duoen en svakt pust i riktig retning.


Synd da at laget som helhet kollapset mentalt og mistet kjemien seg i mellom. «Fortet Melløs» fra 2007 er inntatt og ligger nede. Nå må gjenoppbyggingen starte hvis vi vil til Tippeligaen. Bare seier er godt nok på eget gress i så måte.


Men la oss huske målet til Branimir og ta det med til Bergen. Det vil kællane trenge!


(mossfk.no)


                                                                                                   La oss gjenreise fortet, kællær!