Geir, Knut Kjartan og Tom

Av: Eystein Simonsen(eystein@mossfk.no)

Trær vokser ikke inn i himmelen, sies det. Uttrykket er forslitt, men betimelig. Vi vil fortsatt mene at fotball ikke er en eksakt vitenskap med formler og ligninger. Da hadde fotballen i så fall forsvunnet som sport. Eksempelet Tom, som har gjort seg kjent med både lykke og depresjon, skal få stå som bekreftelsen på påstanden. Start feide inn fra 1. divisjon med Tom som leder, og knep nesten seriegullet i den gjeveste ligaen som ny-debutant året etter. Lovordene haglet og Tom var på nippet til å bli Rosenborg-trener. I dag sitter Tom og ser på TV.

Man skal være noe til pedagog og psykolog for å forstå mekanismene i et lag, i et hode og på en bane. Vi så det på Sarpsborg stadion. Er det mulig??!! Tenkte noen av oss. Suksess-trener Knut Kjartan, med sin sindighet og kløkt som var han en femtiårig næringslivsleder, fikk noe ut av gamlegutta som var i ferd med å slokne. Nå har han grepet vikariatet i RBK begjærlig og vist at han duger også på det høyeste nivået i Norge. Men mye av det samme skjer igjen: Han vekker liv i gamle bjørner. Noe forenklet. Han er i ferd med å forevige Roar Strand.

I Moss skal det bygges stein på stein, og unge spillere (gjerne fra Moss) skal få sjansen. Det er vel nærmest et styrevedtak. Og Geir må pent greie seg uten ”kjøpalag” (les:Strømsgodset), og være med på et generasjonsskifte. Det er ønskelig. I fjor ønsket Knut Kjartan hele tiden å ha et toppet lag. De unge a-lagsspillerne ble henvist til å trille ball i pausene og bak ett av målene.

Hva ønsker vi oss? Tør vi bruke mer tid for å finne plass til eksempelvis Steffen L., Jens og Morten i årene fremover? Det vil uansett alltid finnes en stamme med gode, rutinerte, innkjøpte spillere. Men bør alle være det? I dette ligger mye arbeid for trenerne. Handlingsrommet blir snevrere for Geir og Rune, og spillerutvikling dermed ekstremt avgjørende. Styret har pekt ut en retning som inkluderer egne talenter i tydeligere grad enn det Knut Kjartan fikk i sin stillingsinstruks. Derfor er det ikke uproblematisk å måle Geir mot Knut Kjartan.