Frykt ikke annet enn frykten selv !

En mann uten smil skal ikke åpne butikk, heter det i et kinesisk ordtak.
 
Dette er et ordtak, som vi kanskje burde ta litt til ettertanke når vi gjør opp status etter sesongens syv første kamper. Først og fremst, det er riktig at vi ikke skal være fornøyde med sesongstarten. Til det er forventningene og målsetningene våre alt for store. Og vi skal være stolte av å sette oss høye mål. Men samtidig må vi heller ikke la skuffelsen herje med oss, noe som igjen kan gjøre det vanskeligere for oss å snu trenden. For hvis vi innerst inne har troen på at laget og klubben har kapasitet til å få bedre resultater enn til nå, så må vi forsøke å finne den gylne middelvei mellom forventninger og resultater. Vi har ofte en lei tendens til å tenke veldig svart og hvitt. Det finnes meg bekjent en del nyanser mellom disse to ytterpunktene og vi må hver dag forsøke å gjøre tiltak for å nærme oss det lyseste ytterpunktet.

Det som blir viktig i den fasen vi befinner oss nå er å finne årsakene til at det har gått som det har gått. Er det uflaks? Er det tilfeldigheter? Dårlige forberedelser? Dårlige holdninger? For stort press? For lite press? Feil bruk av ressurser? Andre ting?  Uansett så har mangel på ønskede og forventede resultater begynt å prege og påvirke fotballklubbens nærmeste. Selv om vi kun har tapt én kamp.

Dersom man i dag skulle finne på å slå opp på ”Høye skuldre” i et leksikon, så vil man finne store, fargerike bilder av mennesker som er tilknyttet Moss Fotballklubb, enten en spiller, trener, styreleder, daglig leder, supporter, publikummer, samarbeidspartner eller noen i omgangskretsen til disse nettopp nevnte. Det er vi selv som velger hvor høyt vi ønsker å plassere skuldrene våre, men vi lar oss ofte påvirke for mye av omgivelsene våre.

I det siste har jeg merket meg at det er mye som tyder på at smilet er i ferd med å blitt byttet ut med frykt: frykten for å ikke rykke opp i eliteserien, frykten for å ikke få et nytt stadion, frykten for å skuffe publikum, frykten for å ikke få inn nok inntekter, frykten for at det ikke er nok pølser til vaflene i pausen, frykten for at vi aldri kommer til å ta igjen Fredrikstad, frykt for hva andre skal mene om det vi presterer. Det vi kanskje mangler i Moss for øyeblikket er mot. Mot uttrykkes best som motstand mot frykt, beherskelse av frykten, men som har ingenting med mangel på frykt å gjøre. Men mot og kunnskap er med på å fjerne frykt. Det er denne frykten for konsekvenser jeg mener vi må forsøke å komme til livs med fornyet glede og selvtillit. Det er mulig at jeg banner litt i fotballkirken når jeg sier at dette bare dreier seg om noe så uvesentlig som fotball. Men Pave Johannes den II kommer meg til unnsetning når han mente at fotballen er det viktigste av alle uviktige ting. Poenget mitt er at vi må ha med oss perspektivene i det vi holder på med. Vi må finne tilbake til våre egne drivkrefter for det vi holder på med. Hvis du spør en fotballspiller om hvorfor han spiller fotball, så skal det innlysende svaret være fordi det er gøy og fordi man har lyst til å vinne. Stiller man det samme spørsmålet til en trener, styreleder, daglig leder, supporter, publikummer, samarbeidspartner eller noen i dennes omgangskrets, så skal svaret være nøyaktig det samme. Fordi det er gøy og fordi man vil vinne! Er man med på dette fordi man vil rykke opp i eliteserien, at man vil ha et nytt stadion, bli godt likt av publikum, tjene masse penger, spise pølse i vaffel, ligge høyere enn Fredrikstad på tabellen eller gjøre alle til lags, så har man feil fokus i forhold til å prestere bra. Dette er i bunn og grunn bare krydder og tilbehør som gjør at det smaker enda bedre når vi spiller fotball, vinner kamper og har det gøy. Det enkle er ofte det beste. Finn tilbake til gleden og smilet. Reindyrk vinnerviljen. Tør å mislykkes i en dribling. Applauder fra tribunen når man prøver på det uventede. La fotballhjertet være større enn fotballhjernen. Lurer du på hvor du skal gjøre av ballen? Sett den i mål, for svingende!

Det dummeste vi kan gjøre nå er å gjøre oss selv til et offer og begynne å synes synd på oss selv. Vi bør kanskje slutte å fokusere på hvordan omgivelsene er og heller se litt på hvordan vi forholder oss til omgivelsene. Da slipper kanskje noe av frykten for å mislykkes? Når denne frykten er overvunnet, så rykker vi opp og det kommer et nytt stadion – fordi vi trenger det. Rett og slett fordi vi har et lag som synes det er gøy å spille fotball, hater å tape og har de beste spillerne, lederne og supporterne.

Jeg frykter ikke kampen mot Nybergsund / Trysil fredag den 16. mai, da jeg vet at dersom vi jager frykten på dør, tør å senke skuldrene og har smilet liggende på lur, så er Moss Fotballklubb et mye bedre lag enn motstanderen. Nå er ikke jeg dummere enn at skjønner at dette er enklere sagt enn gjort, men vi må sammen forsøke å snu trenden. Det er fire kamper frem til ferien og snur vi denne trenden, så skal det bli moro å se fotball på Melløs igjen. Smilet kommer først, så kommer resultatene, så kommer folket.
Frem med smilet, så vi får åpnet denne forbanna butikken!

Motivasjons- og supporterhilsen fra Rune Viken


 


Rune Viken sparket fotball for Øreåsen IL tidlig på åttitallet uten at talentet ble oppdaget i tide. Rygge IL mente muligens at de så noe, men på juniornivå forsto de at han passet best på innbytterbenken. Trebenkene i Rygge ble byttet ut med treplankene på ståtribunen til Melløs Stadion og er nok for de fleste mest kjent som mangeårig styremedlem i Kråkevingen. Ble før denne sesongen valgt inn som vara-styremedlem i Moss Fotballklubb. Jobber til daglig i Stand Up Norge AS i Oslo.