Fra målløs 1. omgang til målkalas i 2. omgang.

Junior interkrets, serierunde

Stabæk jr – Moss jr 5-4 (0-0)

Sted: Nadderud kunstgressbane
Dato: 05.10.2006

Målscorere: Flakstad, Numan, Gjestrum, Mjelde

Helt utrolig hvordan en kamp kan skifte temperatur og scenario. En kompakt og tett 1.omgang der begge lag hadde god defensiv struktur og var vanskelig å komme igjennom, skiftet 2.omg fullstendig karakter -litt betegnende for to unge juniorlag. Det hele endte i 5-4 seier til Stabæk etter et avgjørende straffespark i det 90.minutt.

1.omgang var som nevnt tett og jevn. Begge lag hadde god defensiv struktur i laget. Begge lag forsøkte å bygge opp bakfra med korte igangsettinger, og de få lange oppspillene ble enkelt plukket ned av bakre-firere i balanse. Det nærmeste vi kom var en gjennomløping av Hansi midtveis i omgangen der avslutningen fra skrå vinkel gikk på utsiden av motsatt stolpe. Utenom denne var vi farligst når vi klarte å kjøre hurtige spillvendinger og kom rundt på kant med Hansi, men dessverre ble innleggene for lett leselig og klarert. Utover dette var det få om ingen målsjanser å melde om. Vi gikk til pause med 0-0 og en godkjent 1.omgang der vi følte å ha god kontroll på bortebane. Slurvete innvolveringer i overgangfaser trekker ned helhetsinntrykket.

2.omgang, og så skifter kampen totalt karakter. Stabæk tar fullstendig overtak med å løfte presset høyere og vi virker direkte handlingslammet. Mangel på kommunikasjon, elendige sikringsforhold og en midtbane i fullstandig oppløsning uten struktur med SVÆRE avstander gir Stabæk masse rom. Mangel på en «maestro» i laget som kan gå foran og dirigere laget utpå banen har vært en mangelvare i Moss FK junior lenge – og i denne kampen viste det seg til de grader. 11 spillere med …’n i hånda står og ser på det ene målet etter det andre renner inn. Når vi ser på klokka er det gått 20 minutter og det står 4-0 til hjemmelaget. Noen justeringer i formasjon og innbytter setter mer trøkk i laget vårt. Vi får strammet opp midtbaneleddet og «sultne» innbyttere i Øystein, Flakstad og Numan bidrar til at kampbildet endres dramatisk. En corner blir pirket inn av Flakstad, og på 4-1 øynes mye av viljen og vinnerinstinktet som ligger latent i gruppa. Det kommende kvarteret er det vi som dominerer og Stabæk virker usikre og gir bort mye ball.

Stabæk faller langt inn i egen 16-meter og det oppstår avslutningsposisjoner for oss som gir dødballer. Ny corner og nå er det Numan som er på ballen og setter inn ny redusering. Neste scoring er det Markus som iscenesetter med et perfekt gjennomspill til Flakstad på kant som vinner duellen en-mot-en med backen og finner Gjestrum med en enkel «45»…4-3. De neste 5 minuttene florere det med halvsjanser og ballen er mye inne i 16-meteren til Stabæk. Tilslutt er det Mjelde som får lønn for strevet og setter ballen inn og vanvittig glede for utlikning fem minutter før slutt. 4-4 og 3-4 minutter igjen…så i det 90.minutt kommer 1 Stabækspiller og 2 Mossespillere inn mot vår keeper. Stabæk-spissen får avsluttet, men utenfor og alle 3 spillerne går i bakken – straffespark dømmes !!!!!!! Bare for å synliggjøre hvor meningsløs den avgjørelsen var, må Markus (den ene av våre i situasjonen) ut med stempling på ankel i samme situasjon. 5-4 blir satt inn, og det føltes sinnsykt bittert umiddelbart. Nesten vært bedre å tapt 4-3 etter å hentet inn 3 mål enn å tape 5-4 etter å utliknet med 4 mål.

Uansett er det ikke straffesparket vi skal henge oss meste opp i (selv om det virket slikt umiddelbart etterpå naturligvis), men vår egen opptreden når Stabæk putter 4 mål – her må hver enkelt spørre seg selv «hva bidro jeg med?» i denne perioden. Det å gå i fra en god 1.omgang som kan betegnes som «en voksen oppgave» til å falle til et typisk junior/gutt-nivå er noe vi skal legge av oss umiddelbart. Vi klapper oss selv litt på skulderen for å klare å ta frem vinnerviljen og nekte å gi opp. Vil også berømme innbytterne som satte fart i kampen og viste at de er interessert å få sjansen fra start neste kamp. Vårt brennende ønske om å ta igjen og reparere egen skade er et godt tegn som vi allerede vet er i laget. Sammen med stor løpskapasitet er det en egenskap vi er stolt av, men som ikke skal legges opp til å brukes unødvendig slik som i dag…for det holder ikke helt inn hver gang.

«Nesten – skyter ingen mann av hesten!»

Hilsen,
Joakim Mensen