2x 45 minutter + overtid med Nils Arne Eggen

- Tradisjonsrike klubber kommer alltid tilbake

Her er hele samtalen med Nils Arne Eggen.
30 år etter Nils Arne Eggen ledet Moss FK til seriegull møtte vi Norges beste fotballtrener hjemme på Fannrem. Det ble en lite kronologisk samtale om norsk helsevesen, litteratur, amerikansk politikk - og fotball.

Ved Trond Andersen
Oppdatert: (16.4.2017)



Første omgang:

- GODFOTEN BLE I STOR GRAD TIL I MOSS FK

 

Storgata strekker seg fra hjertet av Oslo og retning østover, og preges av mennesker som har tatt telling her i livet. Hovedstadens bybilde står i sterkt kontrast til det trønderske landskap som bretter seg ut langs E39 retning Fannrem drøye 50 km sørvestover fra Trondheim. Nils Arne Eggen (75) også tatt telling. Et enkelt inngrep grunnet hjerteflimmer i oktober fjor ga utilsiktede komplikasjoner.

 

Det er siste helga i mars og MFKs utsendte er på vei til en lenge ventet intervjuavtale med Norges beste fotballtrener gjennom alle tider. Det er 30 år siden Nils Arne Eggen ledet MFK til klubbens første og eneste seriemesterskap.

 

Et veiskilt med Rosenborggata er snedig plassert oppe på stigen i carporten og bekrefter at besøkende er på rett sted før en banker på inngangsdøra uten navneskilt.

 

Når vi møter Nils Arne denne lørdagen i mars fremstår han å være i rute til seriestart. I år igjen.

 

- Du må sette deg i en god stol da, sier Nils Arne til MFKs utsendte i det vi kommer inn i stua.

 

- Ja, det blir spennende nå, det er bare en uke igjen, åpner fotografen og har Trondheims stolthet Rosenborg i mente der han verbalt kan forveksles med den gamle trenerkjempen.

 

- Jaja, det er det samme hvert år det, kvitterer Eggen fra godstolen som er strategisk plassert foran flatskjermen.

 

- Når du driver med det da, vet du. Ja, når gjør ikke jeg det lenger.

 

- Du vet, jeg er sånn samtalepartner kan du si, og litt rådgiver, da. Sånn som jeg har vært i vinter så har dem kommet hit, Kåre (Ingebrigtsen), Erik (Hoftun) og Stig Inge (Bjørnebye). Det er fornuftig av dem. Ikke fordi det er meg, men nå er det jo jeg som har erfaringa i Rosenborg, og da må de bruke den. Og det er dem flink til.

 

- Få lufta ut, og kaste opp baller, antyder vi når vi er ønsket hjertelig velkommen, tidsrammer er avstemt og fotografen har fått samtykke til fritt å benytte sitt medbrakte apparatur.

 

- Lufta ut, det skjønner jeg ikke helt, kontrer Eggen. Kaster ikke opp baller, vi kaster dem til hverandre. Ellers så blir det håpløst. Det er nettopp det vi ikke må gjøre, kaste opp baller og håpe at dem detter ned rett. Må ha kontroll på hvor dem går hen.

 

Nils Arne er høyt på banen allerede fra avspark og snakker både på innpust og utpust. Om kroppen har fått betydelig bank siden tampen av fjorårssesongen og under vinterpausen, er hodet og tungen like skarp som alltid.

 

Hvordan er hverdagen din nå, Nils Arne?

 

- Det er bedre og bedre. Men jeg klager ikke. Det starta med transplantasjon av nyre, og det har gått utmerket. Det var Kristin (datter) som var donor, vi er genetisk ganske like, og da er sjansen ganske stor. Og det har slått til. Men så pådro jeg meg ganske kraftig hjerteflimmer i samband med dette her.

 

I Eggens ånd får vi en fyndig forelesning om medisinering, immunforsvar, kompresjonsbrudd i andre lumbal og farer ved fremmede bakteriefloarer. Nils Arne er i upåklagelig god verbal form.

 

- Jeg har ikke behovet for syden og varme lenger, forteller Nils Arne og tenker på leiligheten i Spania. Han trives godt vegg i vegg med yngstesønn Trygve med familie, og har datter Kristin med familie inne i Trondheim.

 

- Men det går veldig fremover. Og jeg har ingen ting å klage på. Husk på, jeg lå ikke (syk) en dag før jeg ble 73 og et halvt år. Jeg er veldig imponert over vårt helsevesen. Jeg sier at dem er i Champions League. Og nå sier jeg noe jeg synes er veldig viktig; Vi har hatt det så godt i dette landet både økonomisk og sosialt, og dermed levemessig høyt opp på skalaen. Nå er vi helt på topp, tror jeg. Verdens beste land å bo i?

 

- Vi har hatt det så godt at vi tror alt er en selvfølge, fortsetter Nils Arne fra godstolen. Og jeg har jo brukt det ovenfor spillerne, jeg. At det er en selvfølgelighet at du er frisk. Og det er en selvfølgelighet å bli frisk når du er på sykehus. Det er jo et veldig sterkt krav, da. Men spørs jo hva det er for noe, selvfølgelig. Jeg må jo si at vårt helsevesen og sosialvesen gjør alt som står i deres makt for at du skal bli bra. Og det blir dem evaluert etter.

 

- Og om vi tenker på fotballspillere da. Jeg har jo vært lærer i hele mitt liv, da – enten det var på Ringve, Orkdal eller Kirkeparken – men at det er en rettighet til å bli like gode? Det verste er jo at det er foreldra som er opptatt av det. Det er ingen rettighet, det er en mulighet. Og hvis dem ikke blir like gode, hvis du er oppdratt sånn, så er det ikke en gang din feil. Det er lærerens feil. Eller treneren, da. Og omgivelsene. Det er et meget, meget dårlig utgangspunkt for å tilpasse seg et samfunn der du da får en rolle som er tilpassa din spisskompetanse.

 

For samfunnet er ganske så annerledes nå i 2017 enn det Moss du møtte i 1986?

 

- Det er mulig det? Jeg vil gjerne fortsette for det her handler om at du finner din rolle som er tilpasset de andre rollene. Og det var det jeg gjorde med MFK, ikke sant. Det å lete etter Godfoten og se hvordan du kan plassere dem sammen. Og hvis du starter offensivt så hadde vi han Jan Kristian Fjærestad, godgutt fra Hafslund. Han var en sånn klassisk ballfordelende møtespiss i mine øyne, da. Når jeg kom var han gjennombruddspiss. Dvs. han kunne ikke springe fra bestemora si. Og så fikk vi da han Geir (Henæs) som litt sånn tilbaketrukken spillmaker, men han er jo gjennombruddspiss, både driblesterk og rask. Og så fant vi jo han på venstre kanten, hjelp meg da, han spilte på B-laget når jeg kom, han var veldig rask, og en god skuddfot. Og så fikk vi tilbake Ole Jonny, og han fra Sarpsborg, som indreløpere. Og så fikk vi på plass han Einar, fikk han stabla beina av spesialdoktoren. Han ble da en enormt viktig stabilisator. De var jo veldig gode både Erland Johnsen og Rune Tangen. Så det var en komposisjon. Og det gjelder i alle livets forhold at du får folk i posisjoner som de behersker best mulig, og er på et lag der de andre leter det du kan best mulig. Det er Godfoten, vet du. Og den ble i stor grad til i Moss. Og jeg sier ikke det fordi at du er her nå.

 

- Jeg var hovedtrener i Rosenborg allerede i 1971, og assistent til George Curtis i 1970. Det blir gjerne at når en går i samme miljø så er det en del ideer som du ikke ser fordi det er bare skog. Så kreativiteten ble skapt i Moss, for da var jeg nødt. For jeg kjente jo ikke noe til dem, så jeg måtte forsterke det å se hvilke muligheter som lå i hver spiller.

 

- Og så kom jo Per Morten (Haugen) i 1987, Rørosgutten som jeg hadde med. Han var midtbane, og ble skada på slutten av sesongen. Men så kom han Gunnar (Gislason) og spilte en veldig viktig rolle. Og må ikke glemme av Johnny Melbye, jevnt god og viktig lagdel i MFK.

 

Hvordan var livet som fotballtrener i MFK i 1986? Hvordan oppstod det?

 

- Møte med MFK var litt tilfeldig. For Karin, kona mi, fikk en behandlingsmulighet via en vi kjente, og så sier vi ikke noe mer om det. Og da passa det godt … eller passa godt, jeg måtte på en måte være med. Og MFK var jo relativt sett en toppklubb, sånn midt på treet i tippeligaen. Og møtet med Moss var veldig positivt. Veldig flotte folk. Du nevnte jo Westheimen…

 

Morten Westheim, som var aktiv inntil nylig.

 

- Var han fortsatt med, ja? Og det er et veldig viktig poeng når vi snakker om da og nå, at Moss bestod av veldig få, men viktige og dyktige personer. Vi kaller det jo i sosiologien for Tordenskjolds soldater, de var med overalt. Og Morten var en av dem. Men vær forsiktig med å trekke fra enkelte, husk på at det har gått 30 år. Han Arild (Olsen, formann fra 1986-sesongen) kom inn, selvfølgelig. Og så må vi ikke glemme Henæs-familien, da. Kan jo nevne i fleng her. Dem som solgte biler, vet du … Det var samme folka som satt i styret og som solgte billetter.

 

- Moss Fotballklubb var litt sånn, vær forsiktig, litt sånn upper class. Det var liksom det borgerlige. For en hadde jo helt fra han Grønner oppe på toppen av Jeløya, og han DataRek (Morten Østberg), og han bokhandleren. Det var en del sånne personer, som ikke var med i styret, men når det var behov for noe, så ordna dem det over en liten lunsj ute på Refsnes Gods, og ett par pjoltere så ble det treningsleir i Spania.

 

- Husker han Grønner måtte vite få laget. Ringte ham (Mikael H. Grønner, generaldirektør Kværner) dagen før, så han skulle være første mann som fikk vite laguttaket.

 

Det var på den tiden det var en del industri i Moss.

 

- Han var i Oslo. Sjef. Aksjeeier. Som sagt, det var lenge siden. Men poenget mitt videre ut fra at vi var få, dyktige Tordenskjolds soldater, så ble det veldig nærhet da mellom utførelsen på banen og de som bestemte i kulissene. Eller formelt sett, over meg. Det ble skapt en vinnerkultur. For det handler om å ofre så mye at du blir god nok. Det er ingen mestre som er dårlige, vet du. Dem er god, det er derfor dem er det (mestre).

 

Her gjør Nils Arne nok et kvantesprang i tid…

 

- Jeg var inne i byen på torsdag (23/3). De har jo brukt å komme hit, men jeg må komme meg ut, for når du sitter sånn, så blir du litt stedbundet. Du blir fort gammelkaill, og det har jeg ikke tenkt å bli. Jeg har tenker bli 100 år, bruker jeg å si. Så bruker dem si «men hvordan er det med deg, Nils?» og jeg bruker svare «Jeg spiller ikke til helga».




- - -

Andre omgang:

MOSS, MFK - OG ROSENBORG

 

Heldige var vi som bodde et lite steinkast fra Melløs og hadde Nils Arne til nabo på Ørejordet under hans første sesong som hovedtrener i MFK. Tidvis oppsummerte han dagens kamp for naboer fra trappa foran inngangsdøra. Vi er tilbake i 1986, MFK med profiler som Einar, Ole Jonny og Geir på laget vinner 2. divisjon etter en triumfferd av de sjeldne med 22 av 24 poeng gjennom høstsesongen.

 

Var det planen å være to år i Moss, Nils Arne? Kunne det blitt flere?

 

- Ja, det kunne blitt det, men det var ikke planlagt å bli det. Det var i Oslo, det var han Morten (Westheim) som møtte meg, for jeg var på et oppdrag i Oslo. Og det var en av årsakene, jeg hadde begynt med OL-landslaget, så det var en av grunnene til å bo sørafor. Altså, senteret for det (OL-landslaget) var på Ullevål. Da møtte jeg han Morten og en til jeg ikke husker navnet på, og tror vi lagde en ett års kontrakt for å se an. Og jeg må jo si at jeg er veldig godt fornøyd - det er egentlig en underdrivelse - at jeg har et veldig positivt forhold til Moss. Og tror nok vi telte litt på knappene både Karin og jeg om vi skulle reise hjem. Vi hadde jo leilighet i Moss, huset her (på Fannrem) og bodde jo i Trondheim, så det var noe som … det kan jeg jo si nå da; Rosenborg, dem ble dem veldig opptatt av at jeg skulle komme hjem. Jeg har jo vært der siden jeg var 19 år, så det telte jo også mye. Det er jo litt interessant at når vi i 1987 spilte på Lerkendal, så slo vi Rosenborg 4-1, og da ble han Nils Arne som trener for Moss utropt til dagens Rosenborger.

 

Siden den tid har du hatt mye familie i Moss, og …

 

- Knut Torbjørns May Britt og Andrea bor der fortsatt. Leander har flytta til Sørumsand. Mens Knut Torbjørn levde, og etterpå har jeg hatt sterk tilknytning til familien der, selvfølgelig. Men akkurat de to siste åra har det vært et ork å reise. Men jeg reiser gjerne til Moss.

 

(Skribentens samarbeid med Knut Torbjørn Eggen gjorde at Nils Arne sa ja til å bidra på ett par arrangementer undertegnede var delansvarlig for. For så at skribentens første oppgave som nyvalgt styremedlem i MFK var å delta i Knut Torbjørns begravelse i Rygge kirke. Sirkelen ble sluttet når Nils Arne slo følge til Melløs søndagen etter Knut Torbjørns minnestund og minnekamp i september 2012. Han kom for å hilse på gamle kjente og se MFK spille (tap 3-1 for Mjølner). Han kjente MFK-trener Tor Thodesen, men av MFKs spillere kjente han kun Tor Erik Moen (tidl. RBK). Bildet av Nils Arne i MFKs garderobe som entusiastisk deler av sine tanker om kampen er en gjenganger i MFK-webens spalter.)

 

Jeg husker når du var med meg på Salgets Dag i 2011 (Mercuri, Oslo) kjørte du bil nedover?

 

- Jeg hadde nok noen andre oppdrag, da.

 

Har du fortsatt oppdrag for tiden?

 

- Men nå må jeg jo si nei. Men jeg har jo noen da. Husk på at jeg ser jo bra ut, men jeg er jo ikke det. Når jeg var innafor på torsdag så snødde det så at vi måtte trekke inn i Abrahallen, og da klarte jeg å dette. Det gikk veldig bra, det var så myk snø. Jeg hadde ikke tatt ut piggen på krykka. Nok om det. Jeg er ikke glad i å reise, og kan ikke reise alene, så det blir begrensa. Men tar jo (oppdrag) gjennom Rosenborg, for vi har en avtale, så det er en del oppdrag jeg må ta. Med de store for eksempel Coop og Sparebank 1, men det er veldig begrensa. Jeg må bruke tida på meg sjøl nå. Jeg har jo stort sett brukt den på andre, jeg er ikke redd for å si det.

 

MFK setter pris på at du tar oss i mot i dag, Nils Arne.

 

- I dag skulle bare mangle. Men det måtte passe med at jeg var frisk. Problemet er når en ikke har immunforsvar, så klarer en få det meste. Så jeg må være veldig forsiktig, spise grovt brød, ofte og lite, så går det bra. Men plutselig så får du … Da du ringte sist så hadde jeg klart å dra på meg lungebetennelse. Og det er veldig dumt når du har dårlig hjerte. Så da var jeg utslått. Nok om det. Ferdig med det.

- Så du spurte om jeg hadde noen oppdrag? Jeg har noen, men det er for første gang at jeg de siste åra må ringe og si at det går ikke. Og det er såpass at jeg må sitte når jeg gjør foredrag. Det går bra, det skjønner du, jeg gestikulerer jo ikke med føttene. Men med hendene. Så det var ikke så lenge siden jeg gjorde et oppdrag med 400 tilhørere. Så det er utrolig hvordan Godfot-teorien selger. Og mange som kjøper bøkene og bruker dem i embets medfør. Til firmaet sitt.

 

Godfoten er en god lederbok. Den er både lesbar, og en lærer noe – til forskjell til mange andre såkalte lederbøker.

 

- Ja. Og jeg har sagt ja til to ting i år. At Otto Ulset sammen med meg skal lage en biografi, og den tror jeg blir bra. Kanskje ikke alle oppfatter meg sånn, men jeg liker i grunn ikke å snakke om meg selv. Men det var Aschehoug, da. Godfoten. Knut Torbjørn sin bok. Dikt i garderoben. Boka til Drillo og meg (Det viktigste av alt uviktig). Alt på Aschehoug. Så jeg har et spesielt forhold til dem. Så dem masa, jeg sa ja, så vi har begynt nå. Otto og jeg. Vi er sammen 2,5 timer hver mandag. Og vi kommer snart til Moss. Og det er jo skrevet mye om meg, 10 bokhyllemeter, og på internett og ting. Men jeg leser ikke det. Kan ikke lese på mobilen engang. Så Otto finner (frem til) kampresultater, lagoppstillinger og sånn.

 

- Og så er det en sånn kunstner her en gang i måneden. For dem skal jo absolutt ha en statue, for jeg sa jo ja til det med Nils Arnes plass. Og jeg fikk igjennom det med Odd Iversens vei, ikke sant. Og jeg har sagt at det skal stå på statuen; at jeg står her – og jeg kunne sagt det samme i Moss – på vegne av alle de som har bidratt opp gjennom åra til Rosenborg har blitt det dem har blitt. Ferdig med Rosenborg.

 

- Det samme kunne vært sagt i Moss. Alt du gjør det er et lagarbeid både på og utenfor banen. Og nå er vi i nærheten av laget. Sånn som han Anders Fægri, Per Henæs, Ole Jonny og Geir. Det hang jo sammen dette her. Sa jeg Anders Fægri, han var assistent. Og klinikken lå borte ved klubbhuset til Moss. Og så må vi ikke glemme av han politimannen som var materialforvalter, du måtte ha søknad i fem eksemplar for å få ut ett par sko der. Det var innelåst. Sjøl jeg hadde ikke nøkkel til det. Det var ikke noe tull. Kom du og sa at du skulle ha fotballsko, da ville han se dem som var utslitt først. Når han «posert» ned gjennom… - det er jo nesten bare ei gate i Moss?

 

Ja, og den er nesten tom den også.

 

- Er det tomt der og, nå?

 

Gågata, ja. Folk er på kjøpesentre, som Mosseporten.

 

- Ja, det er jo håpløst. Så fint og koselig som det var nedover der.

 

Hva var den største forskjellen – og kanskje likheten - mellom det MFK du reiste fra i 1987, og det Rosenborg du reiste til i 1987? Hva var de store forskjellene på klubbene da?

 

- Det blir jo litt sånn ego-sentrert det her. Men veldig mye av den fotballfaglige kulturen i Moss ble overført til et moderne og profesjonelt Rosenborg som vi starta på i 1988. Vi begynte faktisk her i jula i 1987, når jeg kom tilbake fra Moss. Og etterhvert som det bygde seg opp, så ble det Godfot-teorien. Kalte det først for Rosenborg-filosofien, men kunne jo også kalt det for Mosse-filosofien. Grunnlaget var på mange måter at jeg var nødt til å tenke litt fra bunnen av. Hopper litt her, tilbake til 1986. Måten jeg jobber på med lag går på å skape relasjoner, og jeg måtte jo lære dem å kjenne. Gamlekarene som stod og så på bare rista på hodet, vet du. For det var ikke så mye løping hos meg, det er bevegelser og spill. Og vi sleit jo i begynnelsen. For når du begynner å strukturere sånn i stedet for å spille fritt, så er det en tendens til at i begynnelsen så låser du en del bevegelser som er naturlig for at du skal huske på å bevege deg samtidig og sammen med andre. Men har du tålmodighet og jobber det gjennom det der, så får du effekten. Og Sverre Brandhaug sa en gang i tiden at når du strukturerer et lag ut fra Godfot-teorien der alle sammen er i roller de behersker best mulig - når du strukturerer A, B og C - så oppstår det et hav av muligheter på det. Og der kommer eksponeringen, kreativiteten. For strukturerer du ikke, så snubler de fleste lag allerede på A, ikke sant. For det er ingen samtidige bevegelser i forkant av neste situasjon.

 

- Så det ble veldig klart for meg å se forskjell. Men til å begynne med tapte vi en del gjennom vinteren. Men jeg er vrang nok til å holde på mitt. Så da kom det veldig sterkt utover i 2. divisjon, altså på andre nivå og var jo suverene på høsten. Jeg tror vi avgjorde i bortekamp rett over med ferga, mot Ørn (vant 4-1) på høsten. Og da var vi såpass begeistra at vi ble, ikke bare nesten, men litt rørt. Ja, for det er jo sånn, det ser idiotisk ut om du ser det utenfra, ikke har noen tilhørighet, men jeg skjønner godt den begeistringa.

 

- Det ble jo sånn entusiasme. Og vi hadde både Moss Avis, og Moss Dagblad. Da kom det et annet forhold inn i bildet som har vært til diskusjon nå, og det er jo absolutt åpenhet. Hvis dem (pressen) ville, så fikk dem være med på spillermøter hos meg. Hvorfor i all verden skulle dem ikke være med på det? Hvis du holder korta så tett inn til brystet at det andre laget ikke skal få vite hva dere skal gjøre, da veit du det ikke sjøl heller, sier jeg. Det er jo dynamikk i det der. Hva var utgangspunkt for spørsmålet igjen?

 

Vi snakket om når du kom tilbake til Rosenborg, og forskjell på klubbene.

 

- Jeg vil si at, misforstå meg rett, Moss var ingen storby. Tror det var 25 000 innbyggere?

 

Stemmer. Passert 30 000 nå.

 

- Og det var ikke all verden på Melløs som kikka på, da. Det var kun når vi spilte mot Fredrikstad, det.

 

Hva var det da, 3 – 4 000 eller var det flere?

 

- Ja, noe sånt, ja. Men plutselig var vi best av 10. Og jeg husker når vi kom hjem fra Molde, vi var ikke i Moss før seint på kvelden. Riktignok var det charter, men det tok jo litt tid å kjøre fra Fornebu, også. Det var vel i 22-23-tida vi var på Rådhuset, og da var det mer folk der enn det hadde vært på noen kamp, vet du. Godt gjort, men det er ofte sånn. Utgangspunktet er forskjellig, litt mindre forhold, mer oversiktlig. Men også Rosenborg har bestått og består av Tordenskjolds soldater. Det er relativt få, dyktige som har drevet frem den klubben der. Og vi eldste ble jo cupmestre i 1960.



- - -

Tillagt overtid:

- TRADISJONSRIKE KLUBBER KOMMER ALLTID TILBAKE

Om vi skal summere opp med MFK, så kan vi si Tippeliga frem til 2002, andre nivå frem til 2011, tredje nivå frem til i fjor. Og så er det fjerde nivå nå. Om du skal sende en hilsen til Moss fra Nils Arne, til klubben og til byen; hva vil du si da?

 

- Når klubben er på tredje eller fjerde nivå, så gjelder det å akseptere at man er det. Og det var jo MFK sin store force på 80-tallet og sikkert før det, å dyrke frem egne spillere.

 

Som også gjelder i dag i 2017?

 

- Ja, selvfølgelig! De har jo ikke råd til å kjøpe noen!? Det er jo det samme som vi diskuterte senest i går i Rosenborg i forhold til Champions League. Vi har jo ikke mulighet til å kjøpe spillere som de andre som vi konkurrerer med. Har ikke en sjans. Så vi er jo nødt til, og det er jo Kåre og Erik først og fremst, å utvikle spillere. For det er poenget, at man må utvikle dem sjøl, og ikke minst skape tilhørighet til den klubben som de representerer, og som de skal være med å gjøre bedre og bedre. Så ta steg for steg, og ikke tru at man kan kjøpe seg til suksess. Bruk det gamle, det med alle banene nede på Melløs, vet ikke om de er der fortsatt?

 

Jo, jo, felt A og B etc.

 

- Jaja, kjør det og skap da egne spillere. Kan selvfølgelig komme fra nærområdet, og la det bli stammen. Det går ikke an å kjøpe seg til suksess. Hvert fall ikke når man er på 4. nivå. Og så har jeg veldig god tru. Og få frem det, det er hilsenen; slutt å tenke på seriemesterskapet i 1987, for det begynner bli en stund siden. Så nå gjelder det å komme seg opp i 3. Og så gjelder det å komme seg opp i 2. Og så opp i 1. Og jeg tipper jeg lever enda jeg, det går ikke mer enn 7-8 år, så er MFK i Tippeligaen. Nei da, men jeg har alltid vært optimist.

 

Og det er slik at tradisjonsrike klubber gjerne kommer tilbake igjen?

 

- Selvfølgelig. Det ligger nedfelt der rundt klubben. En ressurs. Det er jo det samme i Rosenborg. Det er jo den historisk skapte tilhørigheten som gjør … det er når man har tilhørighet … Jeg har jo en definisjon av det i en av bøkene. Det er når du klarer å utvikle spillere - eller medarbeidere utenfor banen – som tar et personlig ansvar for kollektivets prestasjon. Det er viktig enten du er fotograf eller journalist. Det er en form for oppdragelse knytta til en filosofi, eller kall det et normsystem. Og det er ikke bare å gjøre sånn (knipser i fingre). Jeg kalte det filosofi for jeg er lektor, og historie hovedfag. Og si at filosofi høres veldig akademisk ut, et begrep som henger litt høyt. Ja, men jeg valgte det nettopp derfor fordi det er så viktig i fotball. Det er mye viktigere det, vet du, enn å treffe ballen. For øver du deg lenge nok, så treffer du ballen.

 

- Grunnlaget er at du hele tiden blir tatt vare på, og at du får folk rundt deg som leter etter Godfoten, eller Godfotan dine, og ikke prøver lage kråkefot på deg. Ja, for det er mange miljøer som er sånn. Ja, for jeg følger jo med og ser en del, har jo halve familien min i USA. Og jeg må si jeg blir litt skremt når jeg høre på en viss person, og andre rundt han.

 

Godt å se at han ikke har så mye gjennomslag…

 

Her kommer sønn Trygve inn i stua, og spør Nils Arne:

 

- Du skal ikke være med på skitur?

 

- Skal dere på skitur? svarer Nils Arne.

 

- Nei da, avrunder Trygve, og viser at familiehumoren lever i beste velgående.

 

Far og sønn går så inn i et øyeblikks ordskifte om familienavn og amerikanske delstater. For sistnevntes del ville Drillo vært til stor hjelp.

 

Nils Arne blir med ett alvorlig, og tar opp igjen tråden.

 

- Når dere skal bygge opp MFK igjen med utvikling av talenter, så må vi (!) få på plass både på trenersida - og ledere ellers - plukke fra de gode, gamle årgangene. Nevner ikke navn, men det er faktisk en veldig viktig forutsetning for å lykkes. Og husk på det at dem som styrer i Rosenborg nå, det er mine adaptere. Det vil si at de tre viktigste, Kåre, Erik og Stig Inge, de har spilt der. Og Trond Henriksen er sjef for SalMar Akademiet. Sportslig, ikke sant. Folk har tilhørighet, og kan Rosenborg-filosofien. Og det gjelder å få på plass i MFK, også. Dem som kan Mosse-filosofien, for å kalle det det. Og som har tilhørighet. Dette er bare et råd, altså.

 

Fotografen ber avslutningsvis om noen minutters fotografering i Eggens smått legendariske bibliotek. Med MFK-skjerf.

 

Vi forstår trenerkjempen har latt oss være på besøk godt på overtid.

 

- Æ må legg mæ nedpå litt …

 

Årene i MFK var viktige for Nils Arne Eggen, og hans trenerkarriere.

 

Men Nils Arne Eggen var utvilsomt enda viktigere for MFK.


(Alle foto: S F Kvam)



Print artikkel Skriv ut artikkelen



Neste kamp

Sarpsborg 08 - MFK


Fredag 12.01.2018, kl. 18:00
 Østfoldhallen, Fredrikstad

 

Resultat forrige kamp:
Holmen IF - Moss FK 0-6  (0-3)



































Norsk Tipping-ligaen avd. 1

Mer info >>


Følg oss på Facebook
Klikk på ikonet til høyre for
å få mer informasjon!

Besøk supporterklubben
Klikk på ikonet til høyre for
å få mer informasjon!

Aktivitetskalender
Klikk på ikonet til høyre for
å få mer informasjon!




Les mer om våre nettprodukter her: Kréatif AS